Publisert 16. mai 2023 kl. 13:50
I revidert nasjonalbudsjett sist torsdag la regjeringen fram planer for omorganisering av den sentrale helseforvaltningen.
Endringene omfatter Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Regjeringen vil slå sammen noen av etatene og flytte ansvarsområder. Dette skal gi bedre ressursbruk og tydeligere roller.
− Vi har etterlyst mer åpenhet og etterspurt en høringsrunde. Vi skulle ønske det var en åpen prosess når det gjelder stå store endringer som dette. Dette berører veldig mange ansatte, sier Kari Alver, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Helse- og omsorgsdepartementet satte i gang arbeidet med omorganisering i august i fjor. Rapporten som ligger til grunn for regjeringens innstilling ble imidlertid første gang presentert for de ansatte i FHI på et allmøte torsdag.
Samtidig har regjeringen allerede bestemt seg. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol vil gjennomføre endringene fra 1. januar. Det betyr at regjeringen må ha et vedtak i Stortinget før sommeren.
Totalt har de fem etatene det gjelder nærmere 3000 årsverk.
− Endringene i den sentrale helseforvaltningen vil gjøre oss bedre rustet til å oppnå regjeringens målsettinger i helsepolitikken, sa Kjerkol i en pressemelding sist torsdag.
Helse- og omsorgsdepartementet avviser kritikk for at prosessen har vært lukket. Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier i en epost at retten til medbestemmelse ikke gjelder i politiske prosesser. Han mener likevel at departementet har tatt sikte på en mest mulig åpen prosess.
− I løpet av prosjektperioden ble det holdt fire informasjonsmøter med tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter, skriver han.
Ikke bare Forskerforbundet, men flere andre fagforeninger har et motsatt syn. De mener at prosessen ikke har vært åpen nok.
− Vi reagerer på den totale mangelen på involvering. De ansatte vet mye om faget og organiseringen av virksomhetene. Det er leit at de ikke har blitt hørt, sa Kristian Svartveit, hovedtillitsvalgt for Tekna i staten til Dagens Medisin sist uke, før regjeringens forslag ble framlagt.
Det er tidligere direktør for Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, som på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har ledet prosjektet som ligger til grunn for regjeringens innstilling.
Røttingen har også tidligere vært områdedirektør i FHI og er nå Norges helseambassadør i Utenriksdepartementet.
Regjeringen vil overføre oppgaver fra FHI til Helsedirektoratet og omgjøre Legemiddelverket til en ny og forsterket etat under navnet Direktoratet for medisinske produkter. FHI skal også overføre oppgaver til det nye direktoratet.
Samtidig skal Direktoratet for e-helse innlemmes i Helsedirektoratet. Kreftregisteret, som er en del av Helse Sør-Øst, skal overføres til FHI. Også arbeidsoppgavene til Direktoratet for strålevern og beredskap har vært gjennomgått, men skal etter regjeringens syn forbli omtrent som i dag.
Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, er neste skritt gjennomføringen. Kari Alver i Forskerforbundet ved FHI sier at det virker som om mye gjenstår og mange ubesvarte spørsmål.
Det har det siste året vært mye oppmerksom om kutt hos i FHI, som allerede før revidert nasjonalbudsjett sto i en omfattende nedbemanningsprosess der om lag ett av fem årsverk skal bort. Alver sier at det i hovedsak har skjedd gjennom en kombinasjon av naturlig avgang, sluttpakker og utløp av midlertidige stillinger. Instituttet har likevel ikke unngått oppsigelser, som nå er i ferd med å bli iverksatt.
Dette kommer en periode med stort arbeidspress under pandemien.
− Totalbelastningen på de ansatte er allerede stor før omorganiseringen av helseforvaltningen, sier Alver.
Blant oppgavene som skal overføres fra FHI til Helsedirektoratet, er ansvar for registeranalyser og statistikk innen folkehelse i vid forstand. Samtidig skal FHI spisses innen forskning og kunnskapsproduksjon.
Kari Alver sier at mange ansatte i FHI stiller spørsmålstegn ved dette. Analyse av helseregistre og utarbeidelse av statistikk henger tett sammen med forskning. Alver sier at det er vanskelig å se hvordan dette i praksis kan skilles.
Forskerforbundet ved FHI stiller også spørsmål ved andre endringer, som de mener vil kunne føre til oppsplitting av fagmiljøer.
− Det er mange organisasjonsendringer som skal gjennomføres og det gjelder mange ansatte. Siden omstillingskostnadene vil bli store, må gevinsten ved endringene sannsynliggjøres og være forbundet med liten risiko for svekkede fagmiljøer, sier Alver.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet forsvarer endringene. Han sier at departementet ønsker tydeligere rollefordeling i helseforvaltningen. Omrokeringen i helseforvaltningen skal blant annet gi et mer konsekvent skille mellom myndighetsansvar, tilsynsvirksomhet og kunnskapsproduksjon.
− Et av hovedformålene med omorganiseringen er å få bedre utnyttelse av helsedata. En samling av helseregistrene medfører at vi kan utnytte helsedata bedre i krisesituasjoner, sier han i en epost.
Les også:
