Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Romjulsenquete:

– Horisont Europa er skreddersydd for Norge

Av Lina Christensen

Publisert 20. desember 2019

– Miljømessige, sosiale og økonomiske omstillingsbehov må tas på alvor, og forskningsbasert kunnskap må brukes for å løse dem, sier John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

Hva har skjedd i løpet av året som har gått, hvilke saker blir sentrale i 2020, hva preger det siste tiåret og hva burde ligge under juletreet? Vi har spurt et knippe sentrale personer innen forskning og høyere utdanning.

I dag har vi spurt administrerende direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen. I 2020 har han som mål å hente ut mest mulig forskningsmidler fra Horisont 2020 før det overtas av EUs neste rammeprogram, Horisont Europa, i januar 2021.

– Hva er det viktigste som har skjedd i 2019?
– Forskningsrådet jobber nasjonalt og internasjonalt for å finne løsninger på samfunnets store bærekraftsutfordringer. Det lå store forventninger til klimatoppmøte COP25. Dessverre ble utfallet en stor skuffelse, men det er positivt at det nå legges opp til sterkere fokus på innovasjon og teknologi fremover. IPCC vil også for første gang ha et kapittel om forsknings- og utviklingsarbeid og innovasjon i sin sjette Assessment-rapport.  

– Internt i Forskningsrådet jobber vi med å sikre at offentlig finansiert forskning faktisk blir tatt i bruk, til det beste for samfunnet. Dette krever samarbeid over landegrensene. Vi har fått på plass en felles plan for implementering av åpen tilgang til forskningsresultater sammen med en bred gruppe av forskningsfinansiører internasjonalt. Internt har vi også arbeidet mye med å implementere porteføljestyring, og samlet søknadsbehandling på tvers av alle faglige og tematiske utlysninger. Nå kan vi i enda større grad sikre totaliteten i investeringene. 

– Hvilke saker blir sentrale i 2020?
Klima vil fortsatt stå høyt på agenda. Vi må også adressere andre globale fellesutfordringer som antall arbeidsføre i forhold til antall pensjonister og særnorske utfordringer. Norge har behov for en grønn omstilling og en bredere næringsstruktur. Vi må kunne etablere og gjennomføre forskningsbaserte industrielle satsinger der det utvikles verdensledende kunnskap og teknologi.

– Vi skal sørge for at Norge får mest mulig ut på tampen av Horisont2020 og samtidig ruste oss for det neste rammeprogrammet – HorisontEuropa. Horisont Europa er skreddersydd for Norge. 1000 milliarder kroner ligger i potten, og vi bør hente minst 25 av dem. 90 prosent av de norske prosjektene som lykkes i Europa har fått støtte og veiledning fra Forskningsrådet underveis i prosessen.

– Hva er de største endringene som har skjedd siden 2010?
– Stadig mer investeres i forskning, og det er bra, men vi må forske mer, spesielt gjelder dette næringslivet.

– Digitalisering skaper gir nye muligheter, som for eksempel Helseanalyseplattformen. Den ble nylig lansert. Nå er det enklere for forskere å få tilgang og analysere helsedata fra ulike kilder.

– Samfunnet er preget av mer åpenhet. Dette påvirker også forskere. Forskere må møte verden og dele sin kunnskap. Forskning har liten verdi dersom ingen kjenner resultatene. 

– Tillit til forskning er utfordret. Siden 2010 har vi blitt stadig påminnet om at tillit til fakta og autoriteter er under press. Forskerne har konkludert og sannheten om klimaendringene er etablert. Likevel ser vi et brudd mellom forskning og politikk. Og forskernes nye ansikt er et barn: Greta Thunberg.

Og forskernes nye ansikt er et barn: Greta Thunberg.

– Hva skulle du ønske at du fikk under treet i år?  
– At vi greier å ta de miljømessige, sosiale og økonomiske omstillingsbehovene våre på alvor – både i Norge og globalt, og at vi bruker forskningsbasert kunnskap for å løse dem.

  • Les også: