Av Julia Loge
Publisert 5. november 2020 kl. 08:02
Mandag 16. mars skulle 54 studenter ved radiografutdanningen på Oslomet gått ut i praksis. Men torsdag 12. mars ble landet stengt og verken helseforetak eller private røntgenavdelinger kunne ta imot nye studenter.
– Da hadde jeg ansvaret for mange studenter som faktisk ikke hadde et undervisningstilbud, sier universitetslektor Linda Hammerstrøm ved bachelorutdanningen i radiografi ved Oslomet.
Det ble starten på en koronavår med mye ekstraarbeid fra hjemmekontoret. Denne uken avgjøres det om Hammerstrøm og de andre vitenskapelig ansatte skal få overtidsbetalt.
Halvparten av studentene i Hammerstrøms praksisemne hadde vært ute i praksis og skulle hatt internpraksis, med flere eksterne veiledere fra praksisfeltet. Men flere av studentene havnet i karantene og de eksterne veilederne fra praksisfeltet kunne ikke delta. Den andre halvparten studenter hadde hatt den praktiske undervisningen og skulle ut i ekstern praksis.
Mistet studentene praksisen kunne de risikere å bli forsinket i hele utdanningen. Verken radiografutdanningen eller universitetet sentralt ville at det skulle skje. Før praksis skulle startet mandag morgen, satte Hammerstrøm seg ned for å lage et helt nytt undervisningsopplegg, slik at de praktiske ferdighetene kunne læres teoretisk og uten at noen var til stede i undervisningslokalene.
– Den helgen ble det døgnarbeid, fordi jeg gjerne ville ha et tilbud på plass til dem mandag morgen. Hjernen var i kok, sier Hammerstrøm.
Hammerstrøm så at det kunne gå. Hun hadde erfaring med å lage digitale undervisningsopplegg fra før og slapp å karre seg over den kneiken. Men da det sto på som verst, var det én ting hun ikke fikk tenkt gjennom og forutsett.
– Jeg skjønte ikke implikasjonene før jeg faktisk sto midt oppi undervisningen.
Mandag morgen møtte hun studentene med et undervisningsopplegg for tre uker og elleve arbeidskrav. Målet var å få dem til å reflektere over og dokumentere det de allerede hadde lært. Opplegget var i boks, men nå skulle det gjennomføres, for aller første gang og under helt spesielle omstendigheter.
– Det var umulig å forutse at det skulle bli så arbeidskrevende.
Etter halvannen uke hadde hun lest og besvart 700 eposter fra studenter som hadde mange spørsmål om den nye situasjonen og mange arbeidskrav som skulle kommenteres og veiledes.
– Jeg var tilgjengelig nærmest døgnet rundt. Ingen påla meg å være det, men for å skape tillit og tilfredshet i den grad det var mulig, så påtok jeg meg det ansvaret. Studentene hadde spørsmål og bekymringer hele tiden.
Det var også mange frustrerte studenter.
– De som hadde vært i praksis og fikk dette teoretiske emnet tredd nedover ørene, var selvfølgelig skuffet over at Norge var i «lockdown». Og de som hadde vært inne og gledet seg til tre uker i praksis, var selvfølgelig ikke spesielt fornøyde med at vi tilbød tre uker teoretisk opplegg.
Hammerstrøm var i daglig kontakt med alle studentene.
– Da vi forsto hvor mye arbeid som lå i det, var det nesten for seint å innvolvere andre undervisere, sier Hammerstrøm.
Hammerstrøm forteller at hun holdt ut fordi hun hadde svært god støtte fra nærmeste leder og kollegaer. Da de fleste andreårsstudentene også mistet praksisen sin, fordelte instituttet arbeidet jevnere, og flere ansatte delte på ansvaret for de seks ukene.
– Det var en uunngåelig situasjon når man står med et studentkull som ikke har et undervisningstilbud, og som vi ikke hadde noen mulighet til å forutsi.
Hammerstrøm har gått gjennom dagene og ukene mellom mars og juni. Tilsammen jobbet hun over 200 timer ekstra.
– Vi er glad i studentene våre, men vi jobber ikke på idealistisk grunnlag, selv om man er i en krisesituasjon. Jeg fant motivasjonen for å sette alle kluter til i samfunnsansvaret og ansvaret man har ved å være lektor ved en bachelorutdanning.
Undervisnings- og forskningsansatte på Oslomet jobber etter en arbeidsplan og fører vanligvis ikke timer. Likevel har Hammerstrøm regnet ut hvor mange timer hun brukte, for å kunne stille krav om å få betalt for disse timene gjennom fagforeningen på Oslomet.
Som Forskerforum tidligere har omtalt ble disse kravene først fremmet innenfor en type lønnsforhandlinger der man kan kreve ekstra lønn for ekstraordinær innsats. Forskerforbundets tillitsvalgt Erik Dahlgren anslår at 70 til 80 ansatte fremmet krav for omlag tre millioner kroner for ekstra timer lagt inn for å få til undervisningen våren 2020.
Det holdt på å bli full klinsj mellom Forskerforbundet og rektor Curt Rice da Rice foreslo at alle ansatte på Oslomet skulle få et likt tillegg for å premiere ekstrainnsatsen. For mens administrativt ansatte som jobbet ekstra i vår allerede hadde fått utbetalt overtid, kunne Hammerstrøm og andre faglig ansatte risikere å få fellestillegget, men ingenting for de ekstra timene.
– Jeg tenkte ikke så mye på det da, men i ettertid tenker jeg at det er rett og rimelig at man får overtidsbetaling for det, hvis det er det som blir løsningen, sier Hammerstrøm til Forskerforum.
For Hammerstrøm, med rundt 200 timer ekstra, beløper det kravet seg til langt mer enn 10.000 kroner som Rice har foreslått overfor media. Nå er kravene fra Hammerstrøm og alle de andre sendt tilbake til fakultetene, og det ligger an til at de vil få betalt overtid.
Rices forslag om et likt tilskudd til alle, kan da inngå i de ekstraordinære lønnsforhandlingene, noe tillitsvalgt Dahlgren er godt fornøyd med.
– Så langt jeg vet nå, har vi en riktig tilnærming til forhandlingene. Det er veldig bra, sier Dahlgren.
