NTNUs pengebinge fortsetter å vokse. Nå risikerer de at staten tar pengene.

NTNUs pengebinge fortsetter å vokse. Nå risikerer de at staten tar pengene.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. juni 2021

Hvordan skal NTNU klare å bruke nok penger? Det er et spørsmål som universitetsledelsen jobber med om dagen. Hvis de ikke kommer i mål, risikerer de at staten inndrar flere hundre millioner kroner.

Norges største universitet NTNU, har massevis av penger på bok. Reiserestriksjoner, stengte campuser og generelt lavere aktivitet i koronaåret 2020 gjorde at universitetet sparte mye. Fasiten ble et overskudd på nesten en halv milliard kroner.

I tillegg har universitetet oppsparte midler fra tidligere år.

Annonse

Det innebærer at NTNU startet 2021 med en bankkonto med 709 millioner kroner i ubrukte bevilgninger (avsetninger).

Men det er et problem. I fjor bestemte regjeringen at universiteter og høyskoler ikke kan fortsette å fylle opp pengebingene sine.

Ifølge en ny regel skal de tilbakebetale alt de har på bok over fem prosent av inntekten sin, med mindre de kan dokumentere godkjente planer for de oppsparte midlene. Regelen gjelder fra 2022.

NTNU ville bruke mer penger, men har ikke klart det

Derfor vil NTNU gire opp pengebruken. I årets budsjett har de planlagt å bruke 200 millioner kroner mer enn inntektene sine, for å redusere størrelsen på pengebingen.

Men det går ikke helt etter planen. Fakultenene ved NTNU klarer ikke å bruke så mye som de hadde planlagt. I april i år hadde de brukt 144 millioner mindre enn budsjettert, går det frem av NTNUs virksomhetsplan, som ble lagt frem for universitetsstyret forrige uke.

Fakta
Femprosentregelen:

Penger som universitetene og høyskolene ikke har en plan for skal tilbake til staten.

I statsbudsjettet for 2021 innførte Kunnskapsdepartementet en grense på fem prosent for hvor mye penger statlige universiteter og høyskoler kan ha på bok uten å ha en plan for hva de skal brukes til.

De universitetene eller høyskolene som har avsetninger til andre formål enn investeringer på mer enn fem prosent av de årlige bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet må forklare hva årsakene til det er.

Som hovedregel skal pengene betales tilbake til staten, men de kan søke om å få beholde en større del enn grensen på fem prosent.

En del universiteter og høyskoler har over tid slitt med å holde et aktivitetsnivå som er høyt nok til å bruke opp pengene de får hvert år. Ved utgangen av 2019 hadde universitetene og høyskolene nesten 2,5 milliarder kroner i avsetninger. Dette økte med én milliard i 2020.

Reglementet innføres fra og med 2021 og institusjonene får en tilpasningsperiode fra reglementet fastsettes frem til 31.12.2022.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

I et notat til styret konstaterer rektor Anne Borg at det er en risiko for at de ikke klarer å redusere de oppsparte midlene i år.

«Det er en risiko for at vi pådrar oss ytterligere oppbygging av avsetninger ved NTNU i 2021», heter det i notatet.

– Dere har det ganske greit økonomisk?

– Ja, per i dag er det greit økonomisk. Det er imidlertid mange ting vi skal ta igjen i tiden som kommer. Da handler det om å ruste seg for fremtiden. Det er nok en god del aktivitet som er satt på vent i organisasjonen under pandemien, sier Knut Aspås, som er avdelingsdirektør ved Avdeling for virksomhetsstyring.

Knut Aspås. Foto: NTNU
Knut Aspås. Foto: NTNU

Han sier at pandemien er en hovedforklaring på situasjonen.

– Når budsjettene ble lagt var det selvfølgelig under stor usikkerhet. Og det vi ser nå er at trenden fra 2020 fortsetter. Det handler rett og slett om at vi ikke får igangsatt aktivitetene som vi har planlagt. I en så stor organisasjon som NTNU, gir dette seg fort utslag i store beløp, sier han.

NTNU vedtar budsjettet i desember. I virksomhetsrapporten står det at fakultetene i budsjettet har lagt opp til et driftsnivå på samme nivå som før pandemien, altså som i 2019. Det står videre at dette er «ambisiøst» og at fakultetene ikke tar tilstrekkelig høyde for at man fortsatt står i en pandemi. 

Trodde dere at pandemien skulle være over på nyåret, da?   

– Jeg kan egentlig ikke uttale meg så mye om vurderingene som ble gjort,men vi var nok noe optimistiske da vi planla med at aktiviteten skal økes i 2021, sammenlignet med 2020, sier Aspås.

– Hva slags aktiviteter er det dere ikke får satt i gang?

– Det er ordinære driftsaktiviteter blant annet knyttet til reise og utadrettet virksomhet. Man har stort sett holdt seg på campus, og det har vært lite fysisk samhandling med omverden, sier han.

NTNU tok imidlertid også med seg et overskudd på over 234 millioner fra 2019 til 2020. Men pengebeholdningen har altså økt kraftig under korona.

Jobber med nye planer – vil kjøpe bygg for 120 millioner

Siden det er såpass usikkert om NTNU klarer å bruke så mye penger de har planlagt, jobber de med nye planer.

«Rektor vil derfor nå sette i gang ekstra tiltak for om lag 165 mill. kr knyttet til kjøp av eiendom, nødvendige investeringer i IKT infrastruktur og forseringer i investeringer til infrastruktur til utdanning/læringsstøtte», heter det i rektors notat til styret.

Dette er snakk om planlagte tiltak som nå blir fremskyndet, forklarer avdelingsdirektør Knut Aspås.   

Han sier det er potensial til å kjøpe bygg for rundt 120 millioner, og mulige IKT-investeringer på rundt 30 millioner.  

– Hva slags bygninger skal dere eventuelt skal kjøpe?

– Det er bygninger som er strategisk viktige for oss i campusutviklingen. Vi er i en så tidlig fase i dialog med eiere at vi vil holde dette litt for oss selv.

NTNU-rektor Anne Borg. Foto: NTNU

Han håper NTNU med disse investeringene går «i null» i 2021, altså at størrelsen på bankkontoene deres i hvert fall ikke vokser.

– Men tiden jobber litt mot oss. Dette er prosesser som tar tid. Det skal forhandles og gjennomføres innkjøp. Men disse tiltakene på rundt 150 millioner anser vi det som realistisk at vi skal få gjennomført, sier han.

Kan få inndratt 350 millioner kroner  

Men NTNU vil uansett ikke være i mål med dette. Det ligger an til at universitetet i 2022 må bruke opp, eller ha planer for, rundt 350 millioner kroner. Hvis ikke må de tilbakebetale dem til staten

– Vi jobber mye med dette i plan- og budsjettprosessen vår. Vi jobber også intenst med å få oversikt over investeringene våre og våre investeringsbehov. Det skal jobbes med dette både i ledelsen og i styret utover høsten for å få vedtatt en investeringsplan, sier Aspås. 

– Hva slags investeringer er på bordet?

– Det er veldig mye forskjellig. Det er mye innenfor bygg– og eiendomsområdet naturligvis, men også annen infrastruktur som for eksempel IKT og teknisk utstyr. Egentlig innenfor hele spekteret til virksomheten.   

Han forteller at de har kartlagt og bedt om innspill om investeringsbehov ute i organisasjonen. Det kommer en sak om dette på styremøtet i august.   

Klarer dere å finne formål å bruke disse pengene på?  

– Det kan jeg ikke spekulere i. Men hvis du ser på det samlede investeringsbehovet til NTNU, så er det betydelig. Men vi må legge opp til gode prosesser internt for å bli enige om hvordan vi kan bruke disse pengene til det beste for NTNU.   

NTNU er ikke alene om å ha for mye penger på bok. Som Khrono tidligere har meldt, viser tall fra databasen DBH at norske universiteter og høyskoler nesten 2,5 millarder kroner på bok.

Mest penger har NTNU, etterfulgt av Universitetet i Oslo, Oslomet og Universitetet i Stavanger. De fleste har lagt seg opp penger under korona, og til sammen vokste sparebøssene deres med mer enn én milliard kroner i fjor.

– Vi svømmer ikke i penger

Men Aksel Tjora, som sitter i NTNU-styret, avviser at NTNU «svømmer i penger».

– Dette tyder på at dere har det ganske greit økonomisk?

– Det kommer an på hvem man sammenligner med. Hvis man sammenligner med Equinor, er det kanskje ikke sånn. Men en statlig institusjon som et universitet har ganske stramme rammer for en del ting, blant annet pengebruk. Og det er ikke sånn at vi svømmer i penger, sier Aksel Tjora og utdyper: 

– En stor del av pengene finnes på kontoer mange steder rundt i NTNU-systemet, helt ned på individnivå. Det kan være en vitenskapelig ansatt som har noen titusen kroner på en driftskonto. Å måtte svi av de pengene på kort sikt vil fort oppleves som en innskrenkning av den akademiske autonomien. Og det er ingen som vil sløse bort slike kontoer bare for å bli kvitt avsetninger. 

Han sier også at det ikke er så lett å flytte penger mellom formål. De er ofte bundet opp. 

Professor Aksel Tjora representerer de vitenskapelige ansatte i NTNU-styret. Foto: Geir Mogen

Har foreslått tiltak for studentene

Tjora sier imidlertid at han har kommet med forslag til hva pengene kan brukes til. Han har spilt inn at man kan finne lokaler til en form for studentersamfunn med en tydeligere akademisk profil.

– Men når jeg foreslår slikt i styret, får jeg til svar fra rektors stab at det ikke er så lett å omdisponere penger som er satt av til noe annet. Det er mange rammer for investeringer som begrenser frihetene vi har i egen institusjon, sier han.

Tjora har lite til over for femprosentregelen som kan føre til at NTNU må tilbakebetale penger til staten. 

– Den virker veldig firkantet. Enkelte år kan man ha større avsetninger enn andre. Hvis man hadde et perspektiv på fem år i stedet for ett år, ville det gitt mer fleksibilitet.  

Han sier også at man på denne måten risikerer å inndra eksterne forskningsmidler. 

– Det er en viss ironi i departementets poltikk. Det argumenteres voldsomt for å søke penger fra EU og Forskningsrådet. Men hvis NTNU må tilbakebetale penger, kan vi jo i prinsippet svare at vi da kan droppe å søke penger fra EU-systemet. Hvis vi skal belønnes for å hente inn penger, kan vi ikke straffes for å sitte igjen med for mye penger.

Les også: