Av Julia Loge
Publisert 29. mars 2019 kl. 14:10
Clara Good er postdoktor ved UiTs Institutt for fysikk og teknologi Foto: privat
Ved norske universiteter har det den siste tiden kommet flere opprop fra ansatte som krever at universitetene må kutter sine klimautslipp. Både ved Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen krever ansatte en halvering av flyreisene. Og nå har det kommet enda et.«Universitetene må gå foran i klimakampen», heter det her.
Underskriverne oppfordrer universitetene, høyskolene og forskningsinstitusjonene til å minimum halvere klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.
– Vi som er med på å skaffe kunnskapen, må også vise at vi er klare til å handle utfra det. Det er en omstilling som må skje i hele samfunnet, men noen må være først. Jeg mener forskningsmiljøene har et særlig ansvar her, sier postdoktor og initiativtaker Clara Good ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Allerede før det ble publisert, vakte oppropet debatt, spesielt på nettsiden Nordnorsk debatt. De mange oppropene om kutt i flyreiser fikk professor Kristoffer Rypdal ved UiT i Tromsø til å reagere.
– Oppropet fokuserer veldig på de ansattes flyreiser, selv om de samlete utslippene fra unødige jobbreiser er relativt små, skriver han i et leserinnlegg, og mener forskningens bidrag å utvikle turisme og olje- og gassvirksomheten er vel så viktig.
Clara Good sier hun er glad at oppropet har bidratt til en debatt om universitetenes rolle i klimakampen.
–Dette oppropet er ikke i det hele tatt ment å flytte debatten bort fra de utslippene som norske forskningsmiljøer bidrar til, for eksempel gjennom å opprettholde forskning og utdanning på olje og gass. Det er selvfølgelig utrolig viktig at det fokuseres på hva universitetene forsker på og hvordan det bidrar, eller ikke bidrar, til et bærekraftig samfunn.
– Jeg mener derimot at begge disse debattsporene kan og må følges parallelt. Det å sette fokus på ett av dem bidrar forhåpentligvis også til en diskusjon om det andre. Det er ikke snakk om enten eller, men begge deler.
Oppropet ble publisert tirsdag, fredag formiddag er det litt over 100 som har signert.
– Vi har ikke hatt så mye tid til å spre oppropet, så jeg synes ikke det er så lite respons. Det har blitt en debatt og det er jo hovedpoenget – å diskutere hvilken rolle og hvilket ansvar universitetene har. Men jeg håper selvfølgelig at vi greier å spre det til flere, så flere signerer. Men det viktigste er ikke å få signaturer, det er at det skjer noe, sier Good.
Flere av de som har signert, har lagt til egne kommentarer:
Gunnar Kvåle Foto: UiB
«Alle grupper i samfunnet må redusere sine klimagassutslipp betraktelig i løpet av få år. Hvis ikke det skjer, vil klimaskadene ikke kunne takles. Rike grupper må kutte mer enn 80 prosent innen 2030. Ansatte i høyere utdanning som har kunnskap om dette, har et særlig ansvar for å gå i front. ‘Those who have the priviledge to know, have the duty to act’ (Albert Einstein)», kommenterer Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
Karen Richardsen Moberg Foto: Vestlandsforskning
«Å ikke signere, ville være en handling i strid med kunnskapen jeg er med å produsere», skriver Karen Richardsen Moberg, som forsker på klimapolitikk ved Vestlandsforskning i Sogndal.
Anne Sverdrup-Thygeson Foto: NMBU
«Artstap, naturforringelse og klimaendring er vår tids største utfordringer. Vi må arbeide på alle fronter og med ulike metoder for å begrense dette, og forskningssektoren må ta sin del av ansvaret», skriver Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU, som ble nominert til brageprisen for boken sin om insekter.
