Publisert 12. juni 2012 kl. 16:43
Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo reagerte på Akademikernes taktikk.
Lønnsforhandlingene og streiken er over i universitets- og høyskolesektoren, men ikke helt uten etterspill. Forskerforbundet og Akademikerne ved Universitetet i Oslo (UiO) er fortsatt uenige om egne roller i årets tariffoppgjør. Da konflikten sto på som verst, krevde streikesekretariatet i Forskerforbundets lokallag ved UiO at Akademikerne måtte bryte med staten i lønnsforhandlingene.
I et brev sendt til flere fagforeninger ved universitetet, ble medlemmer av forbund knyttet til Akademikerne oppfordret til å finne seg en mer solidarisk fagforening. Årsaken var Akadmikernes taktikk i forhandlingene. Mens Unio, LO og YS gikk til streik, fortsatte Akadmikerne forhandlingene. Innen forhandlingsområdet Oslo kommune, kom Akademikerne til en avtale om at rammen skulle økes om de streikende forbundene klarte å oppnå et bedre resultat enn Akademikerne. Forskerforbundet ved UiO beskrev dette som en gratispassasjerklausul.
Forstår frustrasjonen
Akademikernes hovedtillitsvalgt ved UiO Christer Wiik Aram forteller at henvendelsen kom etter resultatet i Oslo kommune.
– Akademikerne lokalt ved UiO ble kontaktet av Unios streikeleder ved UiO, som sterkt anmodet oss om å bryte lønnsforhandlingene i staten sammen med de øvrige partene etter resultatet i Oslo kommune ble kjent, sier Aram som videreformidlet henvendelsen til forhandlingsansvarlig sentralt i Akademikerne.
– Det pussige var formen på det som ble formidlet, noe jeg oppfattet som en blanding av frustrasjon og følelser. Vi forstår at frustrasjon og følelser kan ta overhånd, og at man kan overreagere og tar sterke virkemidler i bruk i en opphetet konflikt, sier Aram.
– Veldig usolidarisk
Fungerende hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet under streiken Torill M. Rolfsen mener det var grunn til å reagere på Akademikernes oppførsel. Hun syns det var spesielt vanskelig å godta klausulen om at Akademikerne i Oslo kommune skulle få mulighet til å forhandle til seg mer dersom noen av de streikende forbundene oppnådde et bedre resultat.
– Det syns vi var veldig usolidarisk. Ikke bare overfor oss, men også overfor de andre som var i streik. Det fikk begeret til å flyte over. Det er en nærmest Ole Brum-innstilling – «ja takk, begge deler», sier Rolfsen.
– Vi likte ikke så godt da Akademikerne fortsatte forhandlingene alene, men det er ikke sånn at vi ikke er på talefot med hverandre. Vi har et greit forhold og vi respekterer at de har en annen vinkling, et annet mål og en annen lønnspolitikk enn Forskerforbundet. Likevel føler vi at vi som gikk ut i streik har gjort litt mer enn dem, sier hun.
– Ingen brikke i Unio-spill
Aram i Akademikerne mener hans organisasjon ikke har tråkket over noen grenser, men at Akademikernes hovedfokus har vært å ivareta egne medlemmer og sin egen lønnspolitikk.
– Det at vi som hovedsammenslutning har ulike ståsteder fører naturligvis til at vi må velge den fremgangsmåte som tjener våre medlemmer på en best mulig måte. Slik var det også i disse lønnsforhandlingene, der Akademikerne som kjent valgte dialog i meklingen i motsetning til YS, LO og Unio.
– Hvordan vil du vurdere klausulen dere fikk i forhandlingene med Oslo kommune rent etisk – er det ikke veldig frekt å sikre seg uten å gjøre jobben og ta kostnadene ved en streik?
– Jeg oppfatter spørsmålet ditt slik at dette dreier seg om hvorvidt Akademikerne, utfra Unios ståsted, skal gjøre som Unio vil utfra hvordan Unio definerer begrepet solidaritet. Akademikerne kan ikke akseptere at slik Unio alene definerer solidaritet, synes å bety at Akademikernes rolle – å streike – blir et vesentlig bidrag for å støtte opp om Unios strategi og mål i disse forhandlingene. Akademikerne verken kan eller vil bli redusert til en brikke i et spill som favoriserer Unios mål, verken i denne konflikten eller i andre sammenhenger. Akademikerne valgte dialog og mekling både i stat og Oslo fordi vi trodde på en løsning, og vi har hele tiden vært klare på at vi skal vise solidaritet med de som valgte streik som sin strategi.
Meldte seg ut av Akademiker-forbund
For Rolfsen var det imidlertid så langt over streken at hun nå har meldt seg ut av sitt andre forbund Nito, som har vært hennes profesjonsforening og som har avtale om dobbeltmedlemsskap både med Forskerforbundet og Akademikerne.
– Det ble for problematisk for meg å være tillitsvalgt i et Unio-forbund samtidig som at Akademikerne som ivaretar Nitos interesser i lønnsforhandlinger i offentlig sektor, ikke gikk ut i streik, at de skilte lag og ikke tonte flagg. Det var med tungt hjerte jeg skilte lag med Nito, som jeg har vært medlem av i hele min yrkeskarriere og også vært tillitsvalgt i.
– Hvordan tror du samarbeidet blir mellom kollegaer ved universitetet som er organisert i ulike forbund?
– Jeg vil i hvert fall prøve å ha et samarbeid med samtlige organisasjoner så langt det lar seg gjøre. At det skal ha noen påvirkning mellom kollegaer, kan jeg ikke se. Å være organisert er en privat og frivillig sak. Det er opp til hver enkelt å vurdere hvilke organisasjoner de vil være medlem i, så det bør ikke være noe problem.
Uproblematisk fremtid
– Tror du ikke at en konflikt mellom organisasjonene også kan forplante seg ned på individnivå?
– Det kommer an på hvordan alle organisasjoner går ut med informasjon til sine medlemmer. Jeg har hatt en helt uproblematisk samtale med hovedtillitsvalgt i Akademikerne PÅ UIO. Jeg mener vi må være tydelige på at vi er uenige, men at det er uproblematisk når streiken er over. Men vi må få lov til å si fra hva vi er uenige om. Det er tross alt en grunn for at det er flere organisasjoner.
Heller ikke Akademikerne tror at utspillet mot dem vil påvirke relasjonen mellom kollegaene.
– Det å oppfordre Akademikernes medlemmer til å melde seg over i andre forbund, gjennom e-post og apeller, får stå for Unios egen regning. Forøvrig har Akademikernes tillitsvalgte hele tiden hatt gode relasjoner til tillitsvalgte i de øvrige foreningene, og vi pleier å ha en god tone i møter knyttet til avtaleverket. Jeg tror ikke enkeltutspill knyttet til streiken vil endre noe av dette for vår del. Jeg opplever det også slik at våre medlemmer og medlemmer av andre foreninger har en gjensidig respekt for at ansatte velger ulike fagforeninger, uten at dette kan sies å skape dårlige relasjoner mellom kolleger av den grunn, sier Aram.
