– Paris er for mange bare en togtur unna

Av Gunn Enli, styreleder ved Det norske universitetssenter i Paris

Publisert 27. juni 2019

Erfaringer de siste årene viser at vi får samlet forelesere til møter, kurs og seminarer i Paris som vi ikke ville klart å samle i Norge, svarer Gunn Enli.

I et innlegg i Forskerforum 20. juni skriver professor emeritus Bjarne Rogan at han mener tiden er moden for å revurdere profilen til Det norske universitetssenter i Paris med utgangpunkt i de mange flyreisene som foretas dit fra Norge.

Først en korrigering av fakta: Rogan skriver at det kommer 500 besøkende fra Norge til senteret i året, noe som innebærer 1000 flyreiser. Det stemmer at senteret årlig har hatt rundt 500 brukere, men bare rundt halvparten av disse kommer fra Norge. At antallet flyreiser fra Norge er lavere enn det Rogan skisserer gjør ikke klima- og miljøhensyn mindre viktig. En viktig forutsetning for et senter i Paris må være at kontaktflaten mellom tilreisende og de mange som forsker og underviser i byens mangfoldige akademiske liv må utnyttes best mulig.

Gunn Enli er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon. Foto: UiO

Senterets styre og leder følger diskusjonen i sektoren rundt flyreiser og klima, og ønsker å være lydhøre for signaler fra myndigheter og sektoren. På det årlige styremøtet i mars i år ble det diskutert hvordan senteret bedre kan utnytte sin beliggenhet som utenlandssenter i et bærekraftperspektiv.

Universitetets virksomhet er i dag innrettet mot at forskerne skal bidra til internasjonalt samarbeid. Internasjonalisering sett opp mot hensynet til miljø er et dilemma som nå diskuteres i hele sektoren. Universitetene i Bergen og Oslo har lagt frem klimaregnskap, og vi må regne med at det kommer nye retningslinjer om flyreiser etter hvert. 

Med dette som bakteppe har senteret for eksempel allerede redusert antallet administrative møter. De møtene som det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre andre steder enn i Paris, prioriteres. Ytterligere en endring er at møter om prosjektutforming og- etablering i forbindelse med de store forskningsprogrammene skal kunne gis prioritet og økonomisk støtte. Senteret fyller med det to internasjonaliseringsfunksjoner; både for doktorgradsutdanningene og for etableringen av internasjonale forskningssamarbeid.

Senteret i Paris er i dag en møteplass for norske og internasjonale forskere. Mange av hovedstedene i regionen, som Brussel og London, ligger bare en togtur unna. Mange brukere kommer også til senteret med tog. Erfaringer de siste årene viser at vi får samlet forelesere til møter, kurs og seminarer i Paris som vi ikke ville klart å samle i Norge.

  • Les også: