Publisert 2. september 2021 kl. 00:43
Espen Solberg er forskningsleder ved Nifu, der han i flere år har fulgt og analysert norsk forskningspolitikk. Han mener at feltet i stor grad preges av konsensus, men peker på tre temaer hvor vi ser klare forskjeller.
– Synet på konkurranse og resultat- og målstyring i fordelingen av ressurser. Det er en veldig klar politisk skillelinje, kanskje klarere enn den har vært, sier Solberg.
– Det er ikke slik at Høyre, Venstre og Frp sier at de vil ha mest mulig konkurranse, men de er opptatt av at det skal være åpen konkurranse om midler, slik at de antatt beste får. De som kan utgjøre et regjeringsalternativ er klare på at nå skal forskningen få en tillitsreform, med økt grunnbevilgning, mindre byråkrati og resultatfokus, fortsetter han. Det blir interessant å se om og hvordan en slik reform vil realiseres i praksis. En konsekvens, kan bli at midlene fordeles mer direkte til institusjonene, og mindre gjennom åpne konkurransearenaer, sier Solberg.
Hvor aktiv staten skal være i næringspolitikken gjør seg også gjeldene på forsknings- og utdanningsfeltet, mener Solberg. Han forklarer:
– Dette går litt utenfor forskning, men det kan knyttes til næringsrettet forskning, innovasjon og nyskapning. Ap, Sp, SV og Rødt er for statlig eierskap og styring av FoU-ressursene og dermed innovasjonsvirksomheten i næringslivet. Høyre og Frp er mer opptatt av å skape gode rammevilkår og legge til rette for verdiskapning og skaperevne generelt, blant annet gjennom skattelette og forenklinger. Kort sagt: Den røde blokken er mer «hands-on», mens den borgerlige er mer systemisk, sier Solberg.
Han bruker såkalte missions, eller samfunnsoppdrag, som eksempel. Det handler om å bruke forskning og utdanning til å sette seg klare mål for å løse store samfunnsutfordringer, som klimaendringer, forurensa havområder og kreft.
De siste årene har flere universiteter og høyskoler blitt slått sammen som en del av strukturreformen. Det er særlig nedleggingen av lærerutdanningen i Nesna, vedtatt av styret ved Nord universitet i 2019, som har vakt harme. Mens Ap lanserte «en storsatsning på utdanningssentre» på sitt landsmøte i vår, kom Høyre med sin strategi for desentralisert og fleksibel utdanning i juni.
– Sp, SV og til dels Ap er opptatt av digital utdanning for distriktene, mens Høyre er vel så opptatt av fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud som sådan, herunder kobling til tilbud i andre land. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad utdanningstilbud utenom de store byene skal tilbys fysisk eller digitalt. På dette området kan digitalisering slå begge veier, sier han og fortsetter:
– På den ene siden kan man si at digitale samarbeidsformer gjør det mulig å opprettholde små miljøer på mindre steder, mens man på den andre siden kan hevde at digitale og fleksible tilbud gjør lokale campus overflødige. Opprettholdelse av Nesna er eksplisitt nevnt i programmene til både Sp og MDG.
Les også:
