Regjeringen forlenger stipendordningen for ukrainske studenter i Norge

Da det 24. februar brøt ut krig i Ukraina mistet flere ukrainske, russiske og belarussiske studenter i Norge tilgang til midler for å livnære seg nærmest over natten.

Derfor opprettet regjeringen i mars en stipendordning for studenter fra disse landene, som allerede befant seg i Norge, for vårsemesteret 2022.

Studenter som kvalifiserte til stipendet, har fått utbetalt opptil kroner 11 500 per måned fra mars til august, melder Kunnskapsdepartementet. Doktorgradsstudenter har fått opptil kroner 21 000 per måned.

– Ukrainske studenter kan ikke reise hjem

Nå forlenger regjeringen ordningen for de ukrainske studentene, slik at de kan få stipend også til neste studieår. Ordningen for russiske og belarussiske studenter videreføres ikke.

– Det er fortsatt krig i Ukraina, og ukrainske studenter kan ikke reise hjem. Derfor forlenger vi stipendordningen, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel i en pressemelding.

Slik blir stipendordningen fra høstsemesteret:

For studieåret 2022/2023 videreføres stipendordningen for ukrainske studenter som var i Norge før krigens utbrudd, hvis de ikke kan finansiere livsoppholdet sitt på andre måter.
Ordningen vil også gjelde for utvekslingsstudenter som har fått innpass på hel grad.
Ordningen blir ikke videreført for russiske og belarussiske studenter.

Så mange har søkt

Ifølge Kunnskapsdepartementet søkte rundt 50 ukrainske, 70 russiske og én belarussisk student om stipend. Departementet venter at det kan komme omtrent like mange ukrainske studenter i høstsemesteret.

Statssekretær Hoel sier at det fra høsten ikke er grunnlag for å behandle russiske og belarussiske studenter annerledes enn andre utenlandske studenter i Norge. Det betyr at studenter fra disse landene, som må fornye studentvisumet, må dokumentere at de oppfyller kravene for livsopphold, slik studenter fra andre land må. Krav til livsopphold for studieåret 2022/2023 er 128 887 kroner.

– I vår var situasjonen akutt

Men dersom det er russiske eller belarussiske studenter som mener de har et reelt behov for beskyttelse, kan de søke asyl på individuelt grunnlag. Hvis de får innvilget dette, får de rett til støtte gjennom Lånekassen.

– For de fleste russiske og belarussiske studenter er det mulig å reise tilbake til hjemlandet. I vår var situasjonen deres akutt, og derfor fikk de tilbud om økonomisk hjelp frem til sommeren. Det har forhåpentligvis gitt forutsigbarhet og tid til å finne løsninger for videre studier, sier Hoel.

Ukrainske studenter som har kommet til Norge etter krigsutbruddet må søke om midlertidig kollektiv beskyttelse. Da blir man del av introduksjonsprogrammet for flyktninger og kan få støtte gjennom Lånekassen.

I tillegg har regjeringen endret opptaksreglene for å gjøre det enklere for studenter på flukt å søke om studieplass uten å ha generell studiekompetanse. Endringen i opptakskravene er en midlertidig ordning for studieåret 2022/2023.