Regjeringen mener at du skal reise mindre etter pandemien. Vil kutte 74 millioner til universiteter og høyskoler.

Regjeringen mener at du skal reise mindre etter pandemien. Vil kutte 74 millioner til universiteter og høyskoler.

Av Jørgen Svarstad og Lina Christensen

Publisert 12. oktober 2021

Flere møter kan gjøres digitalt, sier statsråd Henrik Asheim. – Dette må institusjonene få løse selv, sier Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind.

Under pandemien har statsansatte blitt vant til å ha digitale møter. Og selv om samfunnet åpner opp igjen, mener regjeringen at ansatte vil reise mindre etter pandemien.

De ser for seg at reiseutgiftene kan reduseres med fem prosent fra 2022. I forslaget til statsbusjett for 2022 kutter de derfor 265 millioner kroner i bevilgningene til statlige virksomheter.

Annonse

For universiteter og høyskoler utgjør kuttet 74 millioner kroner.

Asheim: –  Ikke kjempestore kutt

Til Forskerforum sier avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H):

– Vi antar at veldig mange, også etter koronapandemien, ser at en del av møtene de har hatt kan gjøres digitalt. Og 74 millioner kroner fordelt på alle de ansatte er ikke kjempestore kutt. Men jeg tror faktisk det er mulig, av klimahensyn, men også effektiviseringshensyn, å gjennomføre noen flere møter uten at man må reise langt.

– Så du mener dette bør være en permanent reduksjon?

– Det mener jeg. Vi regner rett og slett med at mange flere møter kan gjennomføres digitalt.

Flere universiteter har også begynt å tallfeste hvor mye de skal redusere reiseaktiviteten sin med. For eksempel er det et forslag ved Universitetet i Oslo på høring om å redusere klimagassutslippene fra reiser med 7 prosent hvert år.

Forskerforbundet reagerer på at dette er kutt som kommer i tillegg til andre kutt. Blant annet det såkalte ABE-kuttet, der alle universiteter og høyskoler får et flatt budsjettkutt på 0,5 prosent. I år er kuttet på nesten 204 millioner kroner.

– Det er jeg ikke enig i. ABE-kuttet er én ting, det kommer hvert år. Allikevel er det en vekst i budsjettet på 1,5 prosent. Det er mer penger til sektoren. Det blir 4000 flere studieplasser neste år. Men ja, vi ser at å reise kan vi effektivisere noe på, sier Asheim.

Forskerforbundet: – Må ha en plan før man kutter

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet er kritisk til reisekuttet. Hun understreker at hun synes det er å forvente at institusjonene har en diskusjon om reiser i etterkant av pandemien.

– Men den må de jo få lov til å ha selv. Institusjonene må få lov til å ha interne prioriteringer om hvordan dette skal løses, sier hun og fortsetter:

– Og det er ikke sånn at man bare kan kutte reiser, punktum. Man må få på plass nye arenaer. Det ligger i tiden at en del digitalisering kanskje kan erstatte en del av reisingen. Men da må man vite at man har verktøyene, plattformene og investeringene for å få realisert det potensialet. Man kan ikke bare begynne å kutte før man har en helhetlig plan.

– Det får konsekvenser ved at vi får budsjettkutt

Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet, peker på at akademia er internasjonalt.

– Det kan godt hende vi kan redusere noe i reise. Men på en annen side, så må vi ta innover oss at forskning er internasjonal av natur. Vi er nødt til i stor grad samarbeide med andre land, og det må gjøres på riktig måte. Vi ville nok ha tenkt at vi burde ha brukt litt tid, før vi ser hvordan dette fungerer. Men det er klart at vi har lært mye av pandemien, sier hun.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT – Norges arktiske universitet, kommenterer:

– Det får konsekvenser ved at vi får budsjettkutt. Men det er ikke slik at vi får et reisebudsjett fra Kunnskapsdepartementet. Vi får en total budsjettramme, så bestemmer styret hvordan vi skal bruke dette. Vi skal reise fornuftig i tråd med CO2-krav og reisevanene våre.

Les også: