Arbeidslivet roper etter IKT-kompetanse, samtidig som en del nyutdannede innen IKT sliter med å få jobb.
– Det er tydelig at det er en mismatch for nyutdannede som vi må få mer kunnskap om, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
Arbeidsledigheten blant IKT-utdannede et halvt år etter fullførte studier var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannende, ifølge NIFUs kandidatundersøkelse fra 2018.
Dette til tross for at NAVs bedriftsundersøkelse viste at den beregnede mangelen på IKT-arbeidskraft økte kraftig fra 2016 til 2018. Kompetansebehovutvalget estimerer mangelen på IKT-arbeidskraft til 3550 personer og den registrerte ledigheten er 1757 personer.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har derfor fått i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger – og komme med mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger.
– Vi vet allerede nå at arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene må snakke mer sammen og samarbeide tettere, sier Nybø.
Hun jobber med en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning, og ett av målene er at det skal bli en tettere kobling mellom utdanningene og arbeidslivet. Digitaliseringsminister Nikolai Astruper også opptatt av at utdanningsinstitusjonene må ha mer kontakt med næringslivet, og tror mange bedrifter ser etter spisskompetanse.
– Når det utdannes folk i IKT-fag som ikke får jobb, kan en av grunnene være at næringslivet ser etter mer spisset kompetanse. Denne undersøkelsen skal blant annet gi oss svar på hva arbeidsgivere legger vekt på når de rekrutterer nyutdannede innen IKT, sier Astrup.
Undersøkelse skal gi en samlet analyse av arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger. Dette vil blant annet bli brukt i arbeidet med stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning.
