Slik vil regjeringen gjøre det mer attraktivt å bli forsker

Slik vil regjeringen gjøre det mer attraktivt å bli forsker

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. september 2021

Bruken av postdoktorstillinger blir strammet inn, og ph.d.-er skal få mulighet til å ha «praksis» utenfor akademia.

Hvordan kan en gjøre det mer attraktivt å satse på en forskerkarriere? Hvordan sørge for at postdoktorstillingen faktisk kvalifiserer til en stilling i akademia? Og hvordan få flere i fast jobb?

Det er spørsmål regjeringens nye karrierestrategi for forskere forsøker å svare på. Den ble presentert på torsdag.

Annonse

– Det vi særlig prøver å oppnå er å bedre rekrutteringen, og å sørge for tydeligere og bedre karriereløp. At for eksempel postdoktorer lettere kan bygge opp sin egen forskningsprofil, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til Forskerforum. 

– Det andre er å sørge for at vi klarer å rekruttere flere doktorgradskandidater til jobber utenfor akademia, sier han.   

Han og Solberg-regjeringen går som kjent snart av.

Den nye regjeringen vil arve karrierestrategien, skjønt de står fritt til å stake ut sin egen kurs. De rødgrønne har for eksempel allerede signalisert at de vil stramme inn reglene for bruk av midlertidige stillinger, noe karrierestrategien ikke foreslår.

Strategien var på høring før sommeren, og det er ikke de store endringene i den endelige strategien som ble lagt frem torsdag.  

Her er noen av de viktigste punktene:

Skal stramme inn bruken av postdoktorstillinger

Postdoktorordningen, slik den fungerer i dag, er omdiskutert. Undersøkelser tyder på at stillingene ofte misbrukes. Mange ledere bruker for eksempel postdoktorer fordi de trenger midlertidig arbeidskraft på forskningsprosjekter, ifølge en Nifu-undersøkelse.

Stillingen skal egentlig kvalifisere til en toppstilling, altså professor eller tilsvarende. Men fire år etter postdoktorperioden jobber bare fem prosent som professorer. Derimot er det mange som tar flere postdoktorperioder etter hverandre.

Det er ikke lenger realistisk å anta at en postdoktorstilling kan lede til en vitenskapelig toppstilling, skriver Kunnskapsdepartementet i strategien. Den bør derfor heller ha som formål å kvalifisere til førstestillinger, altså førsteamanuensis og lignende, mener de.

De skriver at de vil gå gjennom ansettelsesforskriften for blant annet å sikre at stillingen postdoktoren:

  • Får bygget opp en selvstendig forskerprofil, der forskning er stillingens hovedfokus.
  • Får relevant utdanningsfaglig kompetanse eller annen relevant kompetanse.
  • Får en skriftlig utviklingsplan med arbeidsgiver som sikrer individuell oppfølging.

I dag er postdoktorstillingene på to til fire år. Den nye strategien understreker at de i all hovedsak skal være på tre til fire år.  

Aune-utvalget, som i fjor kom med forslag til ny universitets- og høyskolelov, foreslo at det bare skulle være mulig å ta én postdoktorperiode. Forslaget møtte mye motstand i sektoren, og regjeringen har skrinlagt det.

Men som Forskerforum har fortalt, har de rødgrønne varslet at de likevel ønsker å innføre en slik begrensning i kommende stortingsperiode.

Skape kulturendring for å få ned midlertidigheten

Høy og langvarig midlertidighet er et stort problem i akademia. I strategien kommer regjeringen med noen tiltak mot midlertidighet. I tillegg til tiltakene for postdoktorer, står det blant annet at departementet vil:

  • Utrede bruken av rene forskerstillinger. Dette er stillinger som ofte er faste på papiret, men i praksis midlertidige.
  • Gjennomgå og revidere Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat m.m.
  • Utvikle en «sterkere kultur for forsknings- og personalledelse».

– Er ikke dette litt ullent?

– Det er egentlig ikke det, all den tid Aune-utvalget i sin utredning pekte på at midlertidighet først og fremst er et kulturproblem. Det er ikke nødvendigvis lovverket som er problemet, men kulturen, sier Henrik Asheim.

– Hva vil dere gjøre for å endre kulturen?  

– Det er først og fremst ved å måle, kartlegge og påpeke det der midlertidigheten ikke går ned. Og sørge for at dette er noe som også diskuteres i styrene ved universitetene og høyskolene.

I strategien står det også at institusjonene «forventes å ha god kompetanse om bruk av midlertidige ansettelser og en strategi for å redusere uønsket midlertidighet». Og at de forventes å «i større grad å benytte hele stillingsstrukturen ved bemanning».

Departementet skal også lage en veileder med informasjon om stillingsvern og hvordan regelverket skal tolkes.

Forskerforbundet har kritisert strategien for å svare for dårlig på rekrutteringsutfordringer. I sitt høringssvar skrev de at de største hindringene for å rekruttere og beholde ansatte er midlertidighet og dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Henrik Asheim svarer:

– Når det gjelder lønn, er det noe som partene forhandler om. Akkurat som departementet ikke mener noe om lærernes lønn, så peker ikke vi på lønn her heller, sier Asheim.

Men han er uenig i at strategien ikke adresserer arbeidsvilkår.

– Den peker på midlertidighet som et problem, og kommer også med noen konkrete forventninger og tiltak for å sørge for at det skjer noe med det.  

Bedre karriereveiledning

Manglende karriereveiledning bidrar til at forskerkompetansen ikke blir godt nok utnyttet i samfunnet, heter det i strategien.

Den viser til at åtte av ti unge forskere og doktorgradskandidater ikke har fått karriereveiledning.

Flertallet av de som tar doktorgrad ser for seg en karriere ved en høyere utdannings- eller forskningsinstitusjon. Det kan være en utfordring «dersom mange blir værende uten reelle framtidsutsikter som vitenskapelig ansatt og uten å orientere seg mot arbeidsmarkedet for øvrig», konstateres det.

Departementet vil endre regelverket så kravet for karriereveiledning for ansatte i postdoktor- og stipendiatstillinger blir tydeligere. Karriereveiledning bør introduseres helt i starten av et ph.d.- og postdoktorløp og følges systematisk opp i ansettelsesperioden, heter det. De som skal veilede skal få opplæring i dette.

Dette skal blant annet «bidra til å avklare karriereforventninger til stipendiater og postdoktorer og gjøre dem bedre i stand til å ta informerte karrierevalg».

Få flere interessert i forskning

Flere må bli interessert i å satse på forskning, og da må forskningsinteressen vekkes tidlig i studieløpene, mener regjeringen.

Det kan blant annet skje ved mer såkalte studentaktive læringsformer og «ved å introdusere dem for forskning og forskningsmetoder allerede på bachelornivå».

Dessuten bør man jobbe for å øke interessen for doktorgradsutdanning i arbeidslivet generelt, og forskningsinstitusjoner bør samarbeide mer med arbeidslivet for øvrig.

Spesielt nevner strategien at det såkalte «pliktarbeidet» til ph.d.-er kan utvides. I stedet for at de bare bidrar med undervisning, kan de i stedet ha en form for praksis i arbeidslivet utenfor akademia.

– Det skal ikke nødvendigvis bare være undervisningsplikt og den type ting, men at de kan være ute i arbeidslivet og jobbe med noe av det de forsker på og er særlig opptatt av, sier Henrik Asheim.

– Vi vet at næringslivet etterspør flere forskere. Jeg tror noe av utfordringen er at mange kun ser muligheter for et karriereløp innenfor akademia, i stedet for å komme ut og se hva slags muligheter som finnes andre steder, fortsetter han.

Videre vil blant annet departementet etablere en «doktorgradsmonitor» som skal kartlegge ph.d.-enes karriereutvikling gjennom hele karrieren. Og de vil utrede årsakene til at så få fullfører doktorgraden på normert tid.

  • Les også: