Forskerforbundet skuffet. Savner tiltak for bedre lønn og lavere midlertidighet.

Forskerforbundet skuffet. Savner tiltak for bedre lønn og lavere midlertidighet.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. september 2021

– Myndighetene må ta en mye mer aktiv rolle for å sikre en god lønnsutvikling for vitenskapelig personale, sier leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.

Torsdag la regjeringen frem sin karrierestrategi for forskere.

Den beskriver hvordan man skal bedre rekrutteringen til forskeryrket og holde på talentene.

Annonse

For eksempel skal bruken av postdoktorstillinger strammes inn. Stipendiater og postdoktorer skal få bedre karriereveiledning. Og for å få ned midlertidigheten i sektoren, vil departementet blant annet jobbe for en kulturendring ved universiteter og høyskoler.  

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet er imidlertid ikke så imponert over strategien.

Hun sier at den har gode analyser og situasjonsbeskrivelser.

– Men den mangler gode virkemidler. Det er en god diagnose, men for lite medisin, sier hun.  

Savner tiltak for å bedre lønnen

– Den aller største svakheten er at selv om lønns- og arbeidsvilkår anerkjennes som viktige faktorer, så stopper det der. Vi vet at en høy grad av usikkerhet, lite konkurransedyktig lønn og dårlige arbeidsvilkår gjør at mange unge velger bort forskerkarrieren.

De viktigste grunnene til at folk med doktorgrad søker seg vekk fra forskning, er høy midlertidighet og lav lønn, viste en Nifu-undersøkelse i fjor.  

Og i høst kom en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning som viste at forskere ved statlige universiteter og høyskoler tjener dårligere enn andre høyt utdannede, og at forskjellen har økt de siste 15 årene.

– Vi mener at myndighetene må ta en mye mer aktiv rolle for å sikre en god lønnsutvikling for vitenskapelige personale.

– I Norge er det partene som forhandler i arbeidslivet som forhandler om lønn. Hva kan Kunnskapsdepartementet gjøre for at lønnsutviklingen skal bli bedre?

– De kan sette tydelige krav til institusjonene sine. At de skal passe på at folk får betalt for den jobben de gjør, sier hun.

– Man må passe på at institusjonene er klar over at de man har hatt en negativ lønnsutvikling, og at dette er noe sektoren sammen må jobbe for å ordne. Det mener jeg er signaler som Kunnskapsdepartementet, som holder i rekrutteringsstrategien og bør være bekymret for lønnsutviklingen, bør ta opp med sine institusjoner, fortsetter Lind.

Titak mot midlertidighet: – Det monner ikke

Hun er heller ikke fornøyd med regjeringens tiltak for å få ned midlertidigheten. Mye i strategien handler om å endre en midlertidighetskultur i akademia.

– Nei, det monner ikke. Vi trenger kraftigere lut en dette. Den forrige statsråden, Iselin Nybø, var forbilledlig og gikk virkelig i bresjen for å trykke på. Men etter det har oppfølgingen fra departementet vært mindre tydelig. Vi trenger både politisk press, og tydelige lovendringer.  

Hun er også misfornøyd med at regjeringen har vraket forslaget om å bare tillate én postdoktorperiode per person, som lå i fra Aune-utvalgets forslag til ny universitets- og høyskolelov. Dette forslaget møtte mye motstand i sektoren.

Lind skulle også ønske at strategien hadde tiltak konkrete for de rene forskerstillingene. Dette er stillinger som ofte er faste på papiret, men i praksis midlertidige. Det eneste strategien sier om disse er at departementet skal utrede bruken av dem.

Forventninger til ny regjering

Den nye regjeringen som snart overtar, arver karrierestrategien. Men de står fritt til å stake ut sin egen kurs.

– Strategien blir heldigvis lagt frem mens partiene forhandler om en ny regjeringsplattform. Vi mener at regjeringen bør følge opp med å forbedre midlertidighetsbruken, karriereveier, forbedre lønns- og arbeidsvilkår for unge undervisere og forskere. For hvis man får til de gode tiltakene, vil dette ha positive effekter for hele forskningspolitikken i Norge

Les også: