Av Julia Loge
Publisert 6. april 2018 kl. 08:54
«Alle vitenskapelig ansatte bør være i stand til å lese faglitteratur, undervise, veilede, eksaminere og utføre administrative oppgaver på norsk og engelsk», lyder en av anbefalingene i Språkrådets nye veiviser for bruk av norsk og engelsk på universiteter og høyskoler.
De frykter at norsk fagspråk står i fare for å miste fotfeste i deler av universitets- og høgskolesektoren. Derfor skriver Språkrådet i veiviseren at universitetene kan innføre krav om at ansatte som er rekruttert fra utlandet skal lære seg norsk nok til å delta i møter og håndtere spørsmål fra studenter på norsk.
– Jeg mener at det er viktig at ansatte ved norske universiteter kan norsk og jeg konstaterer at mine tanker er helt i tråd med Språkrådet, sier rektor ved Oslo Met, Curt Rice til Forskerforum.
Han sier at vitenskapelig ansatte må kunne få stillinger uten å kunne norsk, men med en forventning om å oppnå den kompetansen innen en forholdsvis kort tid.
Men Rice er skeptisk til om det er mulig å regulere balansen mellom norsk og engelsk gjennom retningslinjer, slik Språkrådet foreslår. Han viser blant annet til hvor vanskelig det er for mange institusjoner å oppnå kravet om 25 prosent sidemål.
– Det er intensjoner som jeg er enig i, men jeg tror det er vanskelig å regulere utviklingen av et språk, sier Rice, som også er lingvist.
Språkrådet viser til at Universitetet i Stavanger krever norskkunnskaper på nivå B2 innen to år og at Helsinki universitet tar opp språkferdigheter som en del av medarbeidersamtaler.
Språkrådet anbefaler C1, som er det nest høyeste nivået på den europeiske nivåskalaen. På dette nivået skal man kunne lese fagtekster utenfor sitt eget felt, snakke flytende uten å lete etter uttrykksmåter og skrive om komplekse emner.
– Flere fagmiljøer har gjennomført gode tiltak som andre kan lære av. Veiviseren fungerer derfor som en slags verktøykasse med konkrete tiltak universitetene og høgskolene kan bruke for å sikre en god språklig balansegang mellom norsk og engelsk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
Blant eksemplene viser Språkrådet til at Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen har en internasjonal kakeklubb hver tirsdag. Ansatte med bakgrunn fra andre land baker og tar med seg kake for å prate norsk rundt kakebordet.
Internasjonalisering er et strategisk prioritert felt for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, mens norsk fagspråk er usynlig i de overordnede strategiene til disse institusjonene, ifølge en undersøkelse som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gjennomført for Språkrådet.
– Vi har sett at universitetenes og høgskolenes lovpålagte ansvar for å videreutvikle norsk fagspråk har havnet i skyggen av internasjonalisering. Men dette er ikke et spørsmål om enten-eller. Både engelsk og norsk er helt nødvendige i sektoren, men til ulike tider og i ulike sammenhenger, sier Wetås.
Flere undersøkelser har vist at engelsk blir stadig mer brukt på universiteter og høgskoler, selv om arbeidslivet etterspør kandidater som behersker norsk fagspråk, skriver Språkrådet i en pressemelding.
– Veiviseren inneholder konkrete råd som gjør det enklere for universitetene og høgskolene å gjøre gode og systematiske språkvalg som sikrer framtida for norsk fagspråk. Det er viktig av flere grunner, ikke minst fordi ni av ti studenter skal ut i et norskspråklig arbeidsliv og trenger dette fagspråket, sier Wetås.
Først på masternivå mener Språkrådet at det bør være pensum og forelesninger på engelsk, for studentene skal stort sett bruke norsk i arbeidslivet.
«På bachelornivå bør hovedvekten av pensum og undervisning være på norsk, hvis ikke faget er et fremmedspråk. Hvis man av faglige grunner velger en engelskspråklig lærebok i studieløpet, bør den suppleres med støttemateriale på norsk» skriver Språkrådet.
Curt Rice støtter dette, blant annet for å gjøre overgangen til høyere utdanning lettere.
– Det er en fordel å få pensum på morsmålet sitt. Når man starter på en bachelor, med alle kravene som stilles, så er pensum på et fremmedspråk noe som gjør det enda mer krevende, sier Rice.
Med støttemateriale på norsk mener Språkrådet for eksempel fagspesifikke ordlister på norsk og engelsk.
«Det bør lages tospråklige termlister for de ulike fagene/emnene. Slike lister fungerer som tospråklige ordbøker for studenter. Samtidig sikrer de at den norske terminologien blir presis og enhetlig», er en annen anbefaling i den nye veilederen.
De anbefaler også at studentene får kurs i akademisk skrivning på både norsk og engelsk.
