Publisert 5. februar 2019 kl. 12:27
De siste årene har det kommet stadig flere bøker fra fagfolk som ikke er myntet på kolleger eller studenter. Både forlag og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) opplever et oppsving i interessen for å formidle forskning i bokform. Og forlagene merker at dette er noe leserne vil ha.
– Vi har hatt forskningsformidling som et satsingsområde i mange år, og vi ser at det har virket. Det har blitt en mye større interesse for populærvitenskap, sier seniorrådgiver i NFFO Marit Ausland, som har ansvar for stipendene NFFO deler ut. I 2018 fikk NFFO inn 1439 søknader og delte ut 378 stipender til alle former for faglitteratur. I overkant av 70 av stipendene gikk til prosjekter som handlet om forskningsformidling. For 2019 ligger det an til 80 millioner kroner til slike stipender, opp fra 63 millioner for fem år siden.
– En av årsakene til oppsvinget er at vi har hatt en egen stipendordning til forfattere og forskere som vil formidle forskning. Det har bidratt til mange flere interessante bøker for allmennmarkedet. I tillegg har vi sett at det har vært utrolig populært med populærvitenskap i det amerikanske og engelske markedet i mange år. Det tar litt tid før trendene når oss, men vi blir alltid påvirket av de markedene.
– Populærvitenskap og den fortellende sakprosaen har fått et større publikum, bekrefter Jorunn Sandsmark, forlagssjef i Kagge forlag.
– Jeg tror det kommer av at forskere har blitt flinkere til å popularisere. De har ikke bare et ønske om å formidle, men et ønske om å skrive godt. Veldig mange av bøkene som kommer fra forskerhold, holder høy kvalitet. Det syns vi er gledelig, sier Sandsmark.
En av de siste trendene er bøker om skog.
– Det har gått fra bøker om skog generelt, til norske trær til ett og ett tre. Vi går lenger og lenger inn i skogen, sier Ausland i NFFO.
En annen kategori med stor suksess er bøker om kroppsdeler som rimer på noe. Den første bestselgeren var den tyske boken Sjarmen med tarmen. Den ble etterfulgt av norske bøker som Hjernen er stjernen, Manus om anus og Huden er guden.
Av de norske bøkene i denne rekken er Gleden med skjeden trolig den som har fått størst gjennomslag. Boken som ble skrevet av medisinstudentene Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann, er oversatt til 36 språk. I dag jobber de som leger, men håper på en boksuksess til, forteller Dahl. Om de har funnet en formel som kan gjentas, er hun usikker på.
– Det håper jeg, men akkurat med Gleden med skjeden var det en stor grad av «rett bok til rett tid». Kvinner over hele verden har lengtet etter denne informasjonen i hundrevis av år. Dette er helt basal informasjon om kvinner som alle har rett til, og som gjør at man kan leve bedre liv som kvinner. Det er utrolig at den ikke har blitt skrevet før, sier Dahl.
Hun tror også at tonen og språket er en av årsakene til suksessen.
– Da vi begynte å skrive, og da boken kom ut, var vi medisinstudenter. Vi hadde ikke erfaring med å jobbe som leger innen seksuell helse. Det gjorde nok at vi stilte en del spørsmål fra et sted som ligger nærmere leserne enn det mange eksperter som skriver populærvitenskap, gjør, sier Dahl.
– Det at vi ikke var utlærte, at vi følte oss som faglige underdogs, gjorde nok jobben enklere. Det er noe av utfordringen med populærvitenskap – å skrive for folk flest selv om du kan faget veldig godt. Man må tørre å gjøre det enkelt og se stoffet gjennom øynene til noen som ikke engang vet hva en bakterie er.
Forlagssjef for sakprosa i Aschehoug Jan Swensson beskriver Gleden med skjeden som en uvanlig suksess, men han er ikke overrasket over at den slo an.
– Det er lett å forklare: Den fantes ikke fra før. Den berører en stor målgruppe som er nysgjerrig på stoffet, og den formidles av to legestudenter. Den treffer på alle punkter.
Selv om populærvitenskapelige utgivelser har fått mye mer oppmerksomhet de siste årene, mener han at markedet fortsatt ikke er veldig stort.
– Det har åpenbart blitt mer av det, men det er ikke dermed sagt at det er et kjempemarked for det i Norge, for det er det ikke. Men bøker som Gleden med skjeden er det en interesse for.
Folk har lyst til å lære mer om ting vi ikke kan så mye om fra før. De ønsker bøker som snakker til dem, og som ikke er myntet på kolleger av fagfolk, men som har en fortellerstil som de kjenner igjen fra andre sjangere.
Sandsmark i Kagge tror kroppsdel som rimer-sjangeren ikke har utspilt sin rolle ennå.
– Det er lett å latterliggjøre en sånn sjanger med titler som rimer på kroppsdeler, men det er det ingen grunn til. Mennesker tenker i kategorier, og en slik tittel gir en tydelig pekepinn om hva leseren kan vente seg: Kunnskap fra en solid avsender, formidlet på en måte som er lett å forstå.
– Du er ikke redd for at dere skviser sitronen for lenge?
– Det vil tiden vise. Så lenge innholdet er solid og folk vil lese det, er det ingen grunn til å slutte å presse den sitronen. Dette er gode bøker som vi ønsker at skal nå ut til leserne. Da bruker vi de verktøyene vi har.
Les flere skrivetips fra forskere som har skrevet populærvitenskapelige bøker her:
Les også:
