Få skriver bøker i samme tempo som Dag O. Hessen. Her er hans tips.

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 5. februar 2019

Dag O. Hessen skulle ønske han kunne tatt det rolig, og skrevet noe virkelig bra.

Dag O. Hessen er Norges mest kjente biologiprofessor. Det skal ikke mye til, tenker du. Men slik er det altså. Gjennom å delta i offentligheten med debattinnlegg og i det populærvitenskapelige TV-programmet Big Bang på NRK har han blitt et kjent fjes for mange. Men ikke minst gjennom sine noen og tjue bøker. Forlagsfolk omtaler ham som en av de beste populærvitenskapelige formidlerne i Norge.

– I den blindes land er den enøyde konge, kommenterer Hessen lurt når vi overleverer skrytet. Men han mener det har skjedd en endring.

– Det har kommet opp veldig mange andre nå, sier han og viser blant annet til serien av bøker om diverse kroppsdeler som rimer på noe festlig.

  • Les flere intervjuer med forskere som skriver bøker nederst i artikkelen. 

Personlig og humoristisk

Hessen mener den nye bølgen av unge medisinere og biologer som skriver populærvitenskapelig, er i ferd med å myke opp måten fag formidles på. 

Fakta

Dag O. Hessens tips: 

Skrivetips:

  • Finn noe du ikke bare tenker at du bør skrive om, men som du virkelig har lyst til å skrive om.
  • Ikke bare tenk norsk, vurder om du er kapabel til å skrive på engelsk – da får du et større marked og øker muligheten for å bli utgitt.
  • Lever en skisse til forlaget før du skriver hele boken. Det er dumt å bruke veldig lang tid på å skrive ferdig noe som ingen vil publisere.

 

Lesetips:

  • The Selfish Gene av Richard Dawkins. En epokegjørende bok. Første gang jeg skjønte at man kan skrive faglig tungt, men relevant.
  • Den sjette utryddelsen av Elizabeth Kolbert. Hun er ikke forsker, men skriver om viktige faglige ting.
  • Insektenes planet av Anne Sverdrup-Thygeson. Et godt eksempel på en norsk fagbok som treffer godt.

 

– For noen år siden skulle vi gå gjennom MatNat-kulturen her på fakultetet og skrive en rapport. Jeg skulle ta for meg det med formidling, og det var overraskende mange, særlig av den gamle garden, som holdt seg unna det. Mange ville ikke ha kontakt med journalister overhodet. Det er en påtakelig kulturendring i de senere år.

Selv begynte Hessen å skrive bøker fordi et forlag tok kontakt etter at han hadde skrevet en spalte i Aftenposten.

– Utgangspunktet for meg er at jeg alltid har skrevet mer av lyst enn av plikt. Jeg tilhører vel en av de få som likte å skrive stil på skolen, og jeg har alltid lest mye. Å ha glede av både å formulere seg og å lese må være den første forutsetningen.

– Jeg har en drøss temaer jeg har lyst til å skrive om. Men jeg vil ikke skrive en bok bare for å underholde. Det skal være et anstrøk av alvor og en problemstilling jeg vil få frem. Det ligger dypt i meg at alt jeg gjør, skal ha en nyttefunksjon. Samtidig er det avgjørende at man skriver om noe man virkelig brenner for, og at det er lystbetont.

Hessen anbefaler andre forskere å finne fram til det personlige. Enten man bruker sine egne opplevelser eller historiske referanser. Humor, tørrvittighet og «understatements» er blant Hessens egne favorittknep.

– Det gjør det mer levende å lese, men også morsommere å skrive. Om jeg treffer med det, er en annen sak.

Ikke undervurder leseren

Selv om Hessen forbanner seg på å bruke humor og gjøre stoffet lett tilgjengelig, er han ikke så sikker på om det skal være for enkelt heller.

– Fjern stammespråket og skriv korte, logiske setninger. Men ikke ta omveier og fei under teppet den grunnleggende forståelsen av hva du skriver om. Da jeg skrev boken C – Karbon. En uautorisert biografi, måtte jeg forklare noen kjemiske reaksjoner og temmelig komplekse sammenhenger. De som vil, skal få ta utfordringen. Jeg tror det er en tørst etter å få eksakt kunnskap, men man må porsjonere det ut.

En av de virkelig store utfordringene for alle som vil skrive bøker i tillegg til å ha sin vanlige jobb, er tiden. Hessens metode er å samle ideer og materiale over lengre tid, og så gjør han unna selve skrivingen ganske raskt.

– Men jeg har alltid tenkt at for å skrive en ordentlig god bok som blir en skikkelig bestselger, så må jeg jobbe som en ordentlig forfatter. Alt jeg har skrevet, har egentlig vært veldig suboptimalt, sier han.

– Jeg har en drøm om å skrive noe helt fritt og fabulerende. Ett av bokprosjektene jeg har i hodet, skal være en fagbok, en frittstående fagbok uten en eneste fotnote eller referanse. Jeg vil slippe fri fra referansenes tvangstrøye. Jeg har lyst til å utforske det å komme fra faglig side og se hvor langt jeg kan komme med skjønnlitteratur uten at det blir en roman. Treffer man med en sånn bok, tror jeg at den virkelig kan selge.

Her er flere intervjuer med forskere som skriver populærvitenskapelige bøker:  

  • Les også: