Publisert 5. februar 2019 kl. 12:35
– Det var veldig overraskende for oss å gjøre det så bra, sier Ellen Støkken Dahl.
Da hun var medisinstudent skrev hun bestselgeren Gleden med skjeden sammen med medstudent Nina Brochman. Som vi skriver i denne månedens Forskerforum har boken blitt oversatt til 36 språk, og er blitt ett av stjerneeksemplene på faglitteratur for folk flest. Så populær er boken at verken forfatterne eller forlaget har oversikt over hvor mange bøker som er solgt verden over. Men om én suksess betyr at de har funnet en suksessoppskrift for faglitteratur som kan gjentas, er Dahl usikker på.
– Det håper jeg, men akkurat med denne boka var det en stor grad av «rett bok til rett tid». Kvinner over hele verden har lengtet etter denne informasjonen i hundrevis av år. Dette er helt basal informasjon om kvinner som alle har rett til, og som gjør at man kan leve bedre liv som kvinner. Det er utrolig at den ikke har blitt skrevet før, sier Dahl.
Hun tror noe av suksessen skyldes perspektivet og tonen i boken. Og kanskje at de som studenter ikke var helt utlært, og turte å stille andre typer spørsmål.
– Da vi begynte å skrive, og da boken kom ut, var vi medisinstudenter. Vi hadde ikke erfaring med å jobbe som leger innen feltet seksuell helse. Det gjorde nok at vi stilte en del spørsmål fra et sted som ligger nærmere leserne enn det mange eksperter som skriver populærvitenskap gjør, sier Dahl.
– Det at vi ikke var utlærte, at vi følte oss som faglige underdogs, gjorde nok jobben enklere. Det er noe av utfordringen med populærvitenskap – å skrive for folk flest selv om du kan faget veldig godt. Man må tørre å gjøre det enkelt. Man må tørre å se stoffet gjennom øynene til noen som ikke en gang vet hva en bakterie er for noe.
– Dere var ikke redde for å forenkle for mye?
– Noe av det vi får høre mest fra leserne er hvor herlig det er å lese en bok som stiller seg på samme nivå som leseren selv. Det er populærvitenskap som får leseren til å føle seg smart nok, samtidig som det er en kildetung bok. Hvis boka føles for vanskelig, stimulerer ikke det til læring.
Dahl mener også det er viktig med tydelige prioriteringer når man skriver, og at man klarer å sette seg inn i hva som får en leser til å tenke at dette er viktig for han eller henne.
– Utgangspunktet ditt må være «hvorfor er dette viktig?» Du må klare å formulere en problemstilling eller et hovedpoeng i teksten. Du må ikke skrive en bok med utgangspunkt at du skal skrive «alt om seismikk», men tenke «hvorfor er seismikk viktig for leseren?».
Et eksempel Dahl bruker er TEDx-foredraget hun og Brochman holdt om mytene om jomfruhinnen – «The Virginty Fraud». Da hadde de ikke noe mål om å dekke «alt om jomfruhinnen», men ta tak i et fenomen som er viktig for mange. Så langt er foredraget sett over 3,4 millioner ganger.
– Vi valgte en kjernesetning, et budskap og bygget foredraget rundt dette budskapet. Budskapet var at myter og misoppfatninger knyttet til jomfruhinnens anatomi begrenser kvinner og setter kvinner i fare verden over. Å velge en vinkling er viktig for å gjøre stoffet interessant å lese om, tror jeg.
Dahl mener en hver forfatter må kunne ta temaet sitt og beskrive hva man ønsker at leseren skal vite, oppsummert i én setning.
– All informasjonen du legger inn i teksten skal kunne peke inn mot den setningen. Så du må bruke tid på å finne den kjernen, og så kan du finne fakta som underbygger den. Å bare ha en masse spennende fakta er ikke nok. Man må tenke «so what? Hvorfor er det viktig at leseren får vite dette?» Ta et skritt tilbake og vurder hva faktaene kan brukes til i leserens liv. Du kan ikke bare lene deg på en idé om at andre skal synes det er like interessant som deg selv.
Når det kommer til det rent fortellertekniske mener Dahl det er nyttig å bruke humor, fortelle historier, bruke stereotypier eller personifisere objekter. For eksempel skrev Dahl og Brochman om endomitriose, en sykdom der celler som hører hjemme i livmoren dukker opp et annet sted i kroppen der de ikke hører hjemme, men fortsetter å agere som om de satt i livmoren.
– Da tenkte vi «hva er det som oppfører seg som om det er hjemme selv om det lever et helt annet sted? Jo, norske pensjonister på Costa del Sol, som leser VG og spiser Kvikklunsj!» Det har folk hørt om og kan være en morsom sammenlikning.
Å skrive om et tema som berører noe politisk, som er litt tabu og skamrelatert har heller ikke skadet salgstallene, tror Dahl. Boken har, kanskje underlig nok, solgt mest i Russland, der den har fått 18-årsgrense.
– Det er veldig morsomt. Du må vise pass for å kjøpe den, og den pakkes inn i gråpapir i butikken. Det er verdens beste salgstriks! Den har blitt en slags kultklassiker. Vi føler oss litt som Agnar Mykle.
Selv om boken har blitt tatt imot på ulike måter i ulike land er det en litt underlig fellesnevner Dahl sitter igjen med.
– En overraskende ting er at kvinner verden over ligger på omtrent samme kunnskapsnivå og lurer på de samme tingene. Det er stas at vi har kunnet bidra til å heve kunnskapsgrunnlaget hos så mange kvinner, men det er litt småtrist også. Det er frustrerende å tenke på at det er behov for en bok som inneholder så basale ting.
– Hva er du mest overrasket over at folk ikke vet?
– Når kvinner har sex første gang er det bare halvparten som blør. Dette har vært kjent i medisinske miljøer i over hundre år, men det er fremdeles ikke kjent for folk flest. Det er fordi «jomfruhinnen», eller skjedekransen som det heller bør hete, ikke er som en plastfolie, som man kanskje har sett for seg. Det er mer som en hårstrikk, som er tøyelig. Det betyr at den ikke må bli ødelagt av sex, og blir den ikke det, så blør du ikke.
Her er flere intervjuer med forskere som skriver populærvitenskapelige bøker:
Les også:
