Statssekretær: – Det er noe å lære fra den danske desentraliseringen
LUKK

Statssekretær: – Det er noe å lære fra den danske desentraliseringen

Av Julia Loge

Publisert 10. februar 2022

Strukturreform, effektiviseringskutt og krav om arbeidsrelevante studier: Danmark gjorde det først. Hva nå med desentralisering?

– Det er tradisjon for låning og inspirasjon av politikk på kryss og tvers i Norden, kommenterer Bjørn Stensaker. I tillegg til å være viserektor ved Universitetet i Oslo har han sittet åtte år i styret for den danske versjonen av Nokut, Akkrediteringsrådet.

Desentralisering

Annonse

Fakta
Utflyttingen
Reform lansert i mai 2021, vedtatt i Folketinget med bredt politisk flertall.
Åtte universiteter i Århus, Odense, Ålborg og København må flytte ti prosent av studieplassene ut i distriktene, eller kutte dem.
Regjeringen lover
1000 nye studieplasser
10 nye velferdsutdannelser utenfor storbyene
5 nye tilbud i juss, tannlege, arkitekt, medisin og veterinær
15 andre desentraliserte tilbud
Både i Danmark og Norge ruller en distriktspolitisk bølge i høyere utdanning. I Danmark har storbyuniversitetene fått harde flyttekrav. Over de neste årene må de flytte ti prosent av studieplassene ut av byene, eller kutte dem. Nå er de foreløpige målene klare: Universitetene foreslår å flytte 1348 studieplasser, opprette 1157 nye og legge ned 2016 studieplasser. Nesten 13 prosent av studieplassene i humanistiske fag foreslås kuttet.

– Regjeringen og det politiske flertallet i Folketinget forteller en historie om at Danmark har blitt for sentralisert, og det skal man gjøre noe med. Statlige aktiviteter skal i høyere grad flyttes ut, selv i den minste avkrok, forteller Olav W. Bertelsen.

Han er førsteamanuensis ved Århus universitet og fellestillitsvalgt for akademikerne.

Olav W. Bertelsen tror både ansatte og studenter gjerne vil bo i byene, og at de nye utdanningene kommer til å få rekrutteringsproblemer.
Foto: Århus Universitet

I Norge har regjeringen lovet en reform for desentralisert utdanning over hele landet, og i regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «Stille tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet».

Men selv om nordiske land låner politikk av hverandre, er det også betydelige forskjeller.

Hardere politisk klima

Desentralisering har vært et politisk ønske i Danmark siden valget i 2015, men Bertelsen tror det ligger mer bak kravet.

– Hovedformålet er ikke å få utdannelse flere steder, det er bare en unnskyldning. Hvis de ikke kan flytte ut, så skal de legge ned, så ønsket er i virkeligheten bare å legge ned ti prosent av studieplassene, sier han.

Bertelsen mener at politikerne ønsker seg færre generalister med mastergrad, som fysikere og historikere, og flere profesjonsutdannede med bachelorgrad, som sykepleiere og politi. Hvis de virkelig hadde ønsket mer desentralisert utdanning, burde politikerne heller gått i dialog med universitetene, sier han. Men kravet kom uten innspillsrunde og høringer.

– Danmark har ikke den samme tradisjonen for offentlige utredninger, sier Stensaker. – Det har vært vanlig med sterkere politisk styring, og det er ikke alltid like enkelt å se den kunnskapsmessige basisen.

Han mener det er mer konsensus og mindre svingninger i norsk utdanningspolitikk. Kvalitetsreformen ble utredet av en arbeiderparti-regjering og innført av en høyre-regjering, og den siste rapporten om desentralisert utdanning ble fremmet av en blå regjering.

– Når de først setter i gang med reformer i Danmark, så er det ganske høyt trykk, sier Bjørn Stensaker.
Foto: UiO

– De dramatiske svingningene ser vi ikke i Norge i samme grad som i Danmark, sier han.

Mindre tillit

Bertelsen mener at de danske politikerne over mange år har bygget ned tilliten til forskere. Først var det høyresidens kampanjer mot kjønns- og migrasjonsforskning, men etter hvert har mistilliten vokst hos flere partier og retter seg mot forskere og universitetene generelt.

– I Danmark har man en pussig tradisjon for mistillit til utdanningsinstitusjonene fra politisk hold. Politikerne synes ikke de leverer godt nok til de politiske forventingene, utdyper Stensaker.

Han mener at det er et paradoks, for Danmark ligger høyt på mange indikatorer av utdanning og forskning, for eksempel når det gjelder å hente inn internasjonal finansiering og oppnå «forskningsimpact».

– Kritikken står ikke i relasjon til hva som produseres. Det er en stadig misnøye, men de leverer godt, sier Stensaker.

Bertelsen mener det er en god analyse: – Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor det er sånn i Danmark. Det er like deler folkelighet og maktarroganse, og en antiautoritær holdning hvor alles meninger er like gode, og ingen er bedre enn andre.

– I Danmark har man en pussig tradisjon for mistillit til utdanningsinstitusjonene fra politisk hold.

Bjørn Stensaker

Dansk konsentrasjon

En tredje forskjell er at teller man rubbel og bit, inkludert fagskoler, er det 183 studiesteder i Norge.

– Norge har egentlig et veldig desentralisert system og har fremdeles mange regionale tilbud, mens et viktig bakteppe for det danske initiativet er nok konsentrasjonen rundt København, sier Stensaker.

Det bor over to millioner mennesker i det danske hovedstadsområdet, som er dobbelt så mange som i Osloregionen. Fusjonsbølgen for ti år siden førte også til en konsentrasjon av studieplasser i København.

Nå er målet at 60 prosent av studieplassene i velferdsutdanninger som sykepleier, sosionom, grunnskolelærer og barnehagelærer skal ligge utenfor storbyene. Til sammenligning er det norske systemet allerede mer desentralisert, viser en opptelling Forskerforum har gjort. 57 prosent av studieplassene for sykepleierutdanning og 50 prosent av studieplassene for masterutdanning som barneskolelærer ligger utenfor de fire største byene.

Om demografien i Danmark er mer sentralisert, er også geografien mer konsentrert. Med unntak av et par–tre øyer er det ingen steder i Danmark hvor det er mer enn 100 kilometer til et universitet, ifølge Bertelsen. Det er kortere enn fra Hamar til Oslo, eller som fra Snåsa til Levanger.

Norskinspirert

– Mener du da at det er Danmark som har lånt inspirasjon fra Norge?

– Ja, her skjeler Danmark til en langvarig norsk opptatthet av at høyere utdanning er et gode som skal komme hele landet til nytte, sier Stensaker.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet mener også at danskene har latt seg inspirere av Norge.

– Vi har lagt merke til det som skjer i Danmark med deres desentraliseringsreform, og har notert oss at de har sett til Norge og den desentraliserte studiestrukturen vi har her. Vi skal selvsagt følge med på hva som skjer framover med den danske reformen. Det kan være ting å lære fra den, også hva man ikke skal gjøre, sier Hoel.

Les mer: