Av Lina Christensen og Julia Loge
Publisert 10. februar 2022 kl. 21:02
– Det er en bevegelse som har oppstått på grunn av den ungdomsfiendtlige politikken til regjeringen, sier Esben Bjørn Salmonsen, leder for Studenterrådet ved Københavns universitet (KU), til Forskerforum.
Studentopprøret, som begynte ved Copenhagen Business School, er blitt til et landsomfattende opprør, meldte nylig avisen Politiken.
Det hele startet med den danske regjeringens utflyttingsplan, der universitetene i de største byene har fått harde flyttekrav. I løpet av de neste ti årene må de flytte ti prosent av studieplassene ut av byene, eller kutte dem. Nesten 13 prosent av studieplassene i humanistiske fag foreslås kuttet.
Nå er de foreløpige målene klare: Universitetene foreslår å flytte 1348 studieplasser, opprette 1157 nye og legge ned 2016 studieplasser.
Det har fått studenter til å mobilisere seg i en gruppe som kaller seg Studenteroprøret ’22.
– Min fornemmelse er at frustrasjonen er utbredt i studentpopulasjonen. Folk er sinte og frustrerte over at politikerne ikke prioriterer ungdom, sier Salmonsen, og legger til at sinnet er rettet mot politikerne, ikke mot institusjonene.
9. februar møtte litt over 100 studenter opp for å protestere mot utflyttingsavtalen, ifølge Uniavisen.
I desember la bevegelsen fram sitt manifest i Politiken. Ny universitetslov, refinansiering av utdanning og stans av avtalen om å flytte studieplasser til distriktene, er blant kravene.
Studentene protesterer mot at regjeringen reduserer studieplasser framfor å tilby flere unge utdanning, og at det i større grad rammer humaniora enn andre studieretninger. Salmonsen tror det handler om at arbeidsledigheten er høyere for nyutdannede humaniorastudenter enn for andre universitetsutdannede.
– Jeg tror ikke nødvendigvis det skyldes at man ikke får jobb som humanist, men at det tar lenger tid å finne riktig match på arbeidsmarkedet.
Det foregår en ensretting av utdanning rettet mot arbeidsmarkedet, protesterer studentene.
– Det handler jo om å få en jobb og få høye karakterer. Men det er ikke den ene riktige ene veien, det er flere riktige veier. Man må også huske på dannelse som ligger i ordet utdannelse.
– Hensikten med planen er at man skal kunne ta utdanning flere steder, og der man bor. Hva tenker du om det hensynet?
– Jeg forstår hundre prosent det målet, og jeg synes det er et godt politisk mål at man skal kunne ta utdanning flere steder i Danmark. Men når jeg leser avtalen, så er det ikke det jeg ser. Finansieringen er for dårlig, og dermed får vi dårligere utdanning alle steder. Det er dyrere å tilby utdanning på små steder.
Man glemmer at forsknings- og utdanningsmiljøer tar tid å bygge opp, mener studentlederen.
– Vi må ha på de langsiktige brillene når vi velger hvilke utdanninger vi avvikler og oppretter. Vi risikerer at Danmark blir fattigere vitenskapelig, sier Salmonsen.
Gruppen har for øyeblikket rundt 2400 medlemmer på Facebook. Bevegelsen er per nå ikke veldig stor, mener Jonas Lieberkind, lektor på Aarhus Universitet og forsker på ungdomskultur.
Han mener vi heller må forstå opprøret som et ledd av mange ungdomspolitiske bevegelser som for tiden ulmer i Danmark og andre steder i verden.
– De skriver seg med andre ord inn i en større bølge av politiske utrykk, som unge for tiden har behov for å ytre: klima, metoo, mangfoldsdiskusjoner, økt stress blant unge, konkurransesamfunn, forringelser av utdanninger og generelle forringelser av unges interesser i samfunnet. Overalt er det et kjempe press på unge.
Den sosialdemokratisk ledete regjeringen reduserte for eksempel nylig dagpengesatsen for unge nyutdannede, forteller Lieberkind.
– Men det er ingen tvil om at de studerende også i Danmark har begynt å interessere seg for deres egne interesser, forringelsen av utdanningene og en større interesser i verden og framtiden, fortsetter han.
– Deres utdanningsvalg er først at de vil flytte til storbyen, og sekundert at de vil ta utdannelse, sier Olav W. Bertelsen om de unge studentene.
Han er førsteamanuensis og fellestillitsvalgt for akademikerne ved Århus universitet. Studentopprøret ’22 er en bred gruppe med studenter, der mange har røtter i studentrådene ved universitetene, er inntrykket til Bertelsen.
– Hvis man er ute etter å få mer universitetsutdannelse flere steder, så er et godt utgangspunkt å snakke med universitetene, og lytte til erfaringene de faktisk har med å tilby høyere utdanning utenfor de store byene.
Syddansk universitet, som har hovedcampus i Odense, har for eksempel flere spredte avdelinger. Århus universitet, som er Danmarks nest største, har også en avdeling i Herning, en middels stor by på Midtjylland.
– Men søkingen til de små avdelingene er sviktende, for de unge vil heller til de store byene.
Bertelsen tror det kommer til å gå med store ressurser på å etablere tilbud som sannsynligvis ikke blir en suksess.
– De unge tar utdanning på de små stedene hvis de ikke kommer inn i byene. Og der blir de bare så lenge de er nødt til, sier Bertelsen.
