Tvungen lønnsnemnd: Partene må antagelig vente til etter sommeren på resultatet

Tvungen lønnsnemnd: Partene må antagelig vente til etter sommeren på resultatet

Av Lina Christensen

Publisert 9. juni 2021

All erfaring tilsier at tilbudet fra KS blir gjeldende også for Unio, mener ekspert på lønnsoppgjør.

Først ble det tvungen lønnsnemnd mellom Unio kommune og KS. Grunnen var brannfare ved et avfallsanlegg i Fredrikstad, der flere ansatte var tatt ut i streik. Mandag brøt regjeringen også inn med tvungen lønnsnemnd mellom KS og Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Da var begrunnelsen at mangel på sykepleiere under streiken ville føre til fare for liv og helse.

– Tvungen lønnsnemnd er når Stortinget gjør et vedtak om å avslutte en arbeidskonflikt. Da er det rikslønnsnemnda som avgjør resultatet og kjennelsen fra nemnda erstatter tariffavtalen som man har prøvd å reforhandle. I praksis betyr dette at resultatet avgjøres av rikslønnsnemnda, forklarer forsker ved Fafo og ekspert på lønnsforhandleringer, Kristine Nergaard.

Annonse

– Så det er dette som skjer videre?

– Ja, nå blir det sendt til Rikslønnsnemnda, som fatter et vedtak.

Men før Rikslønnsnemnda kan fatte en beslutning, må tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget. Nergaard anslår at Unio-medlemmene må vente til etter sommeren før det endelige resultatet er klart.

Kristine Nergaard er forskningskoordinator i Fafo og ekspert på lønnsoppgjør.

– All erfaring tilsier at det blir gjeldende for Unio

Unio var alene om å bryte meklingen med KS for et par uker siden. De tre andre forbundene LO kommune, YS kommune og Akademikerne godtok tilbudet på 2,8 prosent reallønnsvekst. Det er denne tariffavtalen Unio-medlemmene nå kan vente seg, forteller Nergaard.

– Tre av fire forbund har sagt ja til resultatet som foreligger. All erfaring tilsier at det er det som også blir gjeldende for Unio, sier Nergaard.

Hun legger til:

– Men det er ingen garanti for det. Rikslønnsnemnda kan beslutte noe annet. Men hvis de gjør noe annet, så endrer de praksis fra tidligere.

Tviler på at Stortinget vil si nei til vedtaket om tvungen lønnsnemnd

På politisk kvarter på NRK 8. juni sa partileder i SV Audun Lysbakken at partiet vil stemme mot tvungen lønnsnemnd. Rødt og MDG har sagt det samme. Nergaard tviler imidlertid på at Stortinget kommer til å si nei til vedtaket.

– Det ville vært en rar situasjon. Det har aldri skjedd, og det kommer nok ikke til å skje. Da blir det et spørsmål om de vil overprøve de konkrete vurderingene om liv og helse som fagetater har gjort. Er det Stortingets jobb, lurer Nergaard.

Men hvis det derimot skulle skje:

– I prinsippet ville det da betydd at de streikende går tilbake til å streike.

– Lysbakken og flere har også sagt at terskelen for bruk av tvungen lønnsnemnd har blitt for lav. Er du enig eller uenig i det?

– Jeg har ingen voldsomme synspunkter på om terskelen er for lav eller ikke. Men jeg tror ikke den er blitt lavere enn tidligere. I utgangspunktet har man over tid blitt mer forsiktig med å bruke tvungen lønnsnemnd, i hvert fall i et historisk perspektiv. De senere årene har man hatt flere store streiker i offentlig sektor som ikke er stoppet. I motsetning til tidligere innhenter man også uttalelser fra fagetater. Beslutningene var basert vurderinger gjort av helsevesenet og brannvesenet i Fredrikstad, sier Nergaard.

Fakta
Tvungen lønnsnemnd

Rikslønnsnemnda behandler interessetvister som ikke løses ved mekling.

Dersom partene selv ikke bringer saken inn for nemnda, kalles det tvungen lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemnd må først vedtas av Stortinget.

Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte medlemmer, blant dem to medlemmer fra hver av partene.

Kilde: snl

Direkte provoserende

Etter at streikene ble stanset av tvungen lønnsnemnd, har reaksjonene vært sterke.

– Det som skjedde på fredag var direkte provoserende. Å ha en arbeidsgiver som opptrer på en sånn måte, det liker jeg dårlig, sier Steffen Handal, Utdanningsforbundets leder og inntil fredag streikeleder for Unio, til Utdanningsnytt.

Disputten mellom KS og Unio handler om hva som skjedde i kulissene før regjeringen avsluttet streiken i kommunal sektor.

– KS har lett med lys og lykte etter en mulighet til å få stanset streiken. Vi var villig til å løse situasjonen på Frevar. Vi ga Frevar dispensasjon, men KS godtok ikke den. Det ga ikke statsråden noe annet valg enn å avslutte streiken, og det styrte KS mot, sier Handal på Unios nettsider, som her viser til avfallsanlegget i Fredrikstad.

Streikeleder Aina Skjefstad Andersen i Unio Oslo er også oppgitt over lønnsnemndvedtaket i Oslo.

– Dette er noe kommunen helt klart hadde bestemt seg for. Oslo var uinteressert i en løsning, sier hun i en pressemelding.

Opptrapping i sykehusstreiken

Streiken pågår imidlertid fortsatt ved sykehusene etter at det ble brudd i meklingen mellom Unio og Spekter natt til fredag forrige uke. Torsdag denne uken trappes streiken opp. Da vil over 600 være i streik. De fleste er sykepleiere i Sykepleierforbundet. Men også Forskerforbundet har tatt ut 21 medlemmer i streik fra torsdag. Disse jobber primært ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det er kliniske ernæringsfysiologer, en logoped, en kommunikasjonsrådgiver, konsulenter, rådgivere og en spesialrådgiver, sa hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet Linda Møllersen ved OUS til Forskerforum i forrige uke.

En ventilasjon av misnøye

Kristine Nergaard i Fafo tror vi vil se mer til misnøyen fra de offentlige ansatte også i neste års lønnsforhandlinger.  

– Det var ikke så overraskende at det ble en lønnsnemnd. Det var kanskje mer overraskende at den kom når den kom, og at en streik som skulle vise betydningen av lærere og sykepleiere, ble avsluttet på grunn av utfordringer i teknisk sektor. Det ligger en misnøye der, sier hun.

– Innerst inne visste man at det ikke var spesielt stor sannsynlighet for å få noe mer i år. Streiken var mer en ventilasjon av misnøye og et signal om at man forventer mer i framtiden. Jeg tror vi kommer til å se den type problematikk i de kommendelønnsoppgjørene: Fungerer frontfagsmodellen, klarer man å løse utfordringene med rekruttering til offentlig sektor, og er det eller det ikke lønnsforskjeller knyttet til gruppene som har vært særlig misfornøyd.

  • Les også: