Publisert 27. februar 2020 kl. 13:28
– Dette er en oppskrift på en mer sentralisert og monolittisk styringsmodell ved institusjonene, basert på bedriftstenkning fra det private næringsliv, sier Jan Fridthjof Bernt til På Høyden.
Han kritiserer deler av forslaget til ny universitets- og høyskolelov som ble presentert 13. februar. Særlig går han i rette med forslaget om å innføre ekstern styreleder ved universitetene uavhengig om institusjonene har valgt eller ansatt ledelse.
– Forslagene er basert på mangelfull bedriftstenkning og forståelse av eller respekt for universitetenes rolle som samfunnsinstitusjoner.
Bernt er ekspert på forvaltningsrett og professor emeritus i juss ved Universitetet i Bergen. Han ledet også utredningen av universitets- og høyskolelov i 1995.
– Man ommøblerer styrerommet i stedet for å fokusere på de store utfordringene vi har når det gjelder rammebetingelsene for, og organiseringen av, virksomheten på grunnplanet, der undervisning og forskning blir produsert, sier Bernt til På Høyden.
Selv om han gir ros for arbeidet som er lagt ned i arbeidet med utredningen, kritiserer han lovforslaget for å være for opptatt av ledelsessjiktet ved universitetene og høyskolene.
I dag er det opp til universitetene å selv velge om de vil ha valgt eller ansatt rektor, men dersom rektor er valg er rektor også styreleder. Hvis rektor er ansatt er styreleder ekstern og utpekt av Kunnskapsdepartementet. Å gi begge styringsformene ekstern styreleder mener Bernt innebærer at man tilsetter en daglig leder ved valg.
– Dette er i seg selv en ganske problematisk utvelgelsesprosess for en slik lederstilling, som også vil gi oss noen arbeidsrettslige utfordringer knyttet til oppsigelsesvern og styrets instruksjonsmyndighet. Også her må man da ha en styreleder som ikke sitter på universitetet.
Mer om UH-loven:
