Av Julia Loge
Publisert 14. februar 2020 kl. 12:54
«Det ikke er adgang til å gi ansettelse til mer enn én periode som postdoktor», står det i forslaget til ny universitets- og høyskolelov (UH-loven), som Aune-utvalget overleverte til Kunnskapsdepartementet i går.
Det blir godt tatt i mot av Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind:
– Utvalget er tydelig på at man signaliserer kun én postdoktor-periode sånn at man ikke blir en evighetsmidlertidig, som går fra postdoktor-periode til postdoktor-periode fordi det er hensiktsmessig for arbeidsgiverne, sier hun til Forskerforum.
Ifølge NOU-en og lovforslaget Kunnskapsdepartementet mottok i går, er det 15,5 prosent midlertidig ansatte i ordinære undervisnings- og forskerstillinger, i tillegg til dem som er midlertidig ansatt som stipendiater, postdoktorer og i lederstillinger.
Da Forskerforum intervjuet utvalgsleder Helga Aune like etter at utvalget var pekt ut, gledet hun seg til å ta fatt i universitets- og høyskolesektorens utstrakte bruk av midlertidige stillinger.
På et innspillsmøte om ansettelser i januar 2019 luftet Aune muligheten for at loven er rett, men praksis er feil. Nå er lovverket grundig gjennomsøkt, og Aune kan konstatere at det ikke er der problemet ligger.
– Det er ikke noe feil i UH-loven som tilsier at man har høy midlertidighet, men vi har identifisert at det er en misoppfatning som er ganske utbredt i sektoren om at ekstern finansiering gir automatisk rett til midlertidig ansettelse. Det er ikke riktig lovforståelse, sier Aune til Forskerforum.
Denne klare talen får ros fra Forskerforbundet:
– Utvalget er forfriskende klokkeklare på at ekstern finansiering ikke er lik midlertidig ansettelse, at det er en misforståelse, og at her må man rett og slett praktisere norsk lov. Det innebærer fast ansettelse. Det synes vi er et veldig godt signal, sier Guro Elisabeth Lind.
Men Lind skulle ønske at utvalget hadde gått lenger i å foreslå endringer i forskriftene, fordi det er noen «smutthull» der som åpner for midlertidighet for vitenskapelige ansatte. Aune er enig i at problemet kan ligge i forskriftene.
– Den regelen som gjelder i dag, om at det er adgang i visse tilfeller til å ansette midlertidig hvis man har ekstern finansiering, det er ikke en blankofullmakt og det presiserer vi i NOU-en. Det er grunnlag nå for å vurdere hvordan man skal bruke den regelen, det er der problemet ligger, ikke egentlig i universitets- og høyskoleloven, sier hun.
Men denne regelen er en forskrift til statsansatteloven, ikke til universitets- og høyskoleloven, og derfor utenfor utvalgets oppdrag. I utredningen skriver de at forskriften handler om ansettelsesprosessen «og er ikke en hjemmel i seg selv for å ansette midlertidig.»
Dermed kan den høye, uønskede midlertidigheten vel så gjerne «skyldes svak kompetanse på regelverket» og utvalget mener universitets- og høyskolesektoren må drøfte hvordan de tolker regelverket.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier at hvis problemet er kultur, så skal han svare med å «løfte opp diskusjonen og gi styringssignaler underveis på at dette er noe som må ned.»
Han lover at dette kommer han til å følge med på uansett, og ta opp med rektorene «ved alle de anledningene vi har».
– Og jeg synes igjen det er ganske interessant når NOU-en sier at det handler mye mer om kultur enn om mangel på autonomi. Fint, da har de autonomien og friheten, men de mistolker kanskje regelverket og tror at de kan gjøre det mer enn de kan, og derfor kommer jeg til å holde trykk på det og stille spørsmål igjen og igjen, sier Asheim til Forskerforum.
