Publisert 24. april 2023 kl. 16:44
– Det er svært dramatisk. Jeg kan ikke se en annen årsak enn streiken og uroen i læreryrket i fjor, sier Karl Øyvind Jordell, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
I dag kom søkertallene for Samordna opptak, og lærerutdanning er blant studiene med mest nedgang i antall søkere. Totalt er det 22 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022. Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene, men vi må helt tilbake til 2008 for å finne et like lavt tall.
For grunnskolelærerutdanningen på 1.-7. trinn, er det 22 prosent færre søkere enn i fjor. For 5.-10. trinn, er det 35 prosent færre søkere.
– Streiken kom på et kritisk tidspunkt, sier Jordell.
Andelen av de som møtte fram, sett i forhold til antall studieplasser, sank til 85 prosent i 2021. Tidligere har andelen ligget på over nitti prosent. I fjor sank andelen ytterligere, til 75 prosent, forteller han.
– I tillegg til streiken, har vi hatt en pandemi. Men hvis det skulle vært hovedårsaken, så burde det ha slått inn tidligere, sier Jordell.
Jordell mener at lavere opptakskrav for lærerutdanningen kan føre til flere søkere. I dag må man ha karakter tre i norsk og matematikk og minst 40 skolepoeng på vitnemålet fra videregående. Alternativt kan man ha 35 skolepoeng, og karakter fire i matematikk og tre i norsk.
– Man må senke opptakskravene slik at de blir bærekraftige, sier Jordell.
– I fjor økte søkingen til grunnskoleutdanningen for 1.-7. trinn med cirka fem prosent, men antallet kvalifiserte søkere økte ikke. Det var søkere som ville bli lærere, men de kom ikke inn. Jeg har begynt å kalle det rasjonering av lærere, sier han.
Tidligere var det krav om å ha karakteren fire i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanning, men i fjor lempet regjeringen på dette. Jordell mener endringen har hjulpet noe, men ikke nok.
– Noen vil hevde at opptakskrav fører til høyere kvalitet på lærerutdanningen?
– Ja, men det blir ikke høy kvalitet på utdanningssystemet samlet hvis en betydelig andel av elevene ikke har kvalifiserte lærere, sier Jordell.
– Hvis man ikke vil senke kravene, må man begrunne hvorfor det er ok at så mange lærere ikke har fulle kvalifikasjoner, sier Jordell, som her viser til at det i en del kommuner er så mange som tjue prosent ufaglærte lærere, ifølge grunnskolestatistikken.
– Men man får ikke høyere lønn av å senke opptakskravene?
– Lønn er en skål for seg selv. Hvis man ikke får opp lønna, må man senke opptakskravene. Man kan ikke fortsette med at læreinstitusjoner går med førti prosent tomme plasser. Det vil få kritiske konsekvenser på sikt.
I desember foreslo Opptaksutvalget, som hadde som mandat å gjennomgå reglene for opptak til universiteter og høyskoler, å fjerne karakterkravene for å bli lærer.
– Man kan følge anbefalingene i årets opptak i juli. Hvis vi jenker på kravene og aksepterer karakter tre i snitt og to i matte, så vil studieplassene kunne fylles opp, sier Jordell.
Han føyer til at kravet om fire i matte gjerne kan opprettholdes for dem som skal bli mattelærere på 5. til 10. trinn.
Lærermangelen er høyere i Nord-Norge enn i andre deler av landet. Når Forskerforum ringer Jordell, har han akkurat sett på søkertallene for utdanningsinstitusjonene i nord. Ut fra søkertallene spår han at det vil være seks som begynner på lærerutdanningen i Bodø, sju på Nesna, elleve i Tromsø og elleve i Alta.
Hvis man legger til studenter på nettbaserte studier, går Jordell ut fra seksti frammøte på lærerutdanningene i Nord-Norge. I fjor var antallet sytti.
– Det vil gi førti nye lærere om fem år, sier Jordel, som regner med at en tredjedel faller fra i løpet av studiet.
Senterpartiet gikk til valg på å redde den nedleggingstruede lærerutdanningen på Nesna, og for et års tid siden fulgte regjeringen opp valgløftet og bevilget seksti millioner kroner til Nord universitet for å bygge opp barnehage- og lærerutdanningen i kommunen på Helgeland.
Likevel var det bare åtte studenter som møtte fram til grunnskoleutdanningen for 1.-7. trinn på Nesna i fjor. I år kan tallet bli sju, ifølge Jordell.
– Siden Nesna er statsrådens hjertebarn, vil forslaget om å senke kravene kanskje få gjennomslagskraft, sier Jordell.
Rettelse 25.4: Det stod først at «andelen som møtte av de som hadde takket ja til studieplass, sank til 85 prosent i 2021». Det riktige er «sett i forhold til antall studieplasser».
Les også:
