– Vi ser tendenser til en mer arrogant offentlig sektor

– Vi ser tendenser til en mer arrogant offentlig sektor

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. juni 2021

Sommerintervju: Jussprofessor Hans Petter Graver er forbauset over hvor lett det har gått for myndighetene å fravike vanlige demokratiske prinsipper under pandemien.

Hans Petter Graver har ikke lagt fingrene imellom når han har snakket om regjeringens koronahåndtering det siste halvannet året. Norge har blitt en «smittevernsstat» Smittevern trumfer alle hensyn. Stortinget har abdisert, har han uttalt.

Han var en markant kritiker av det første forslaget til en koronalov, og kom også i fjor med en bok om korona og den norske rettsstaten.

Annonse
Fakta
Hvem: Hans Petter Graver (65)
Hva: Professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

I en serie sommerintervjuer i Forskerforum spør vi sentrale folk i kunnskapssektoren om løst og fast. Blant annet om om hvordan de skal tilbringe sommeren og hvordan livet etter korona blir. Først ut er Hans Petter Graver.

– Hvorfor er rettsstatens og demokratiets kår under pandemien så viktig for deg?

– Rettsstaten er en hjørnesten i det liberale samfunn. Den handler om begrensning av makt, noe jeg har vært opttatt av gjennom hele min forskerkarriere. Mye av det jeg har arbeidet med har vært begrensning av makt i markedet gjennom arbeidsrett, miljørett og offentlige reguleringer. De senere årene har jeg arbeidet mest med begrensning av statens makt overfor borgerne. Pandemien utøste en økning i bruken av statens makt for å begrense sykdom og dens skadevirkninger. Dermed ble rettstaten plutselig også veldig aktuell.

 – Hvordan synes du det har gått? Har rettsstaten klart testen?

– Jeg synes at det siste året har vist at det norske demokratiet og rettsstaten er sårbare når samfunnet opplever en krise. Alle demokratier anser seg berettiget til å bruke autoritære midler når demokratiet selv er truet. Men jeg er forbauset over hvor lett det har gått for myndighetene å fravike vanlige demokratiske og rettsstatlige prinsipper, som demokratisk medinnflytelse, forholdsmessighet og kontroll, og hvor raskt samfunnet har slått seg til ro med det. Det gjør meg bekymret for at våre demokratiske og jurdiske institusjoner er minde robuste enn vi hadde grunn til å tro før pandemien.

– Hva tror du blir annerledes etter pandemien?

– Jeg synes vi ser tendenser til en mer arrogant offentlig sektor. Dette er nok en utvikling som har pågått en tid, men den er blitt forsterket under panemien. I min egen sektor tror jeg at en del av den digitaliserte møtevirksomheten er kommet for å bli. Digitaliseringen av studietilværelsen vil nok også fortsette, selv om jeg håper at den fyskiske smågruppeundervisningen gjenoppstår. Kanskje det blir et enda større rom for den enn før?

– Hva skal du gjøre i sommer?

– Fjell og sjø, men også en del arbeid med sikte på en søknad til Horizon Europe til høsten.

– Hvor ville du reist hvis du kunne dratt til utlandet?

– Jeg har ikke savnet reiser i løpet av det siste året, og har allerede en del reisemål på programmet fra høsten. Hvor jeg lengter hen varierer med stemningen, hva jeg leser og hvem jeg snakker med.

– Hva gleder du deg mest til i høst?

– Jeg gleder meg til å treffe studentene, og jeg gleder meg til fysiske møter i vitenskapsakademiet.

– Har du en bok, film eller TV-serie å anbefale i sommer?

– I fjor sommer leste jeg trilogien til Agota Kristof om tvillingene Lucas og Claus. Den er en allegori over Ungarns historie i den tyvende århundre, og dermed store deler av Europas historie. De som ikke fikk den med seg i fjor vil jeg anbefale å lese den i år. Ellers er jeg akkurat ferdig med gjenlesning av Stefan Zweigs Verden av i går. Den er både underholdende og tankevekkende.