Sveinung Skule anbefaler roman om utdanningsbyråkratiet: – Var ekstra morsom for meg

Sveinung Skule anbefaler roman om utdanningsbyråkratiet: – Var ekstra morsom for meg

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. juni 2021

Sveinung Skule skal starte opp et nytt «superdirektorat» i sommer.

Sveinung Skule er en ringrev i kunnskapssektoren. Han har blant annet vært administrerende direktør i NIFU, forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo og konstituert avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Det siste halvannet året har han ledet direktoratet Kompetanse Norge.

Så hva passer vel bedre enn at Skule skal lede det nye «superdirektoratet» – HK-dir – som ble opprettet 1. juli. Tre direktorater blir helt eller delvis sammen.

Annonse

–  Kan du enkelt forklare hva det nye direktoratet skal gjøre? Og hvorfor trengs det et nytt direktorat?

– Alle de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor – som grønt skifte, eldrebølge, integrering og sosial ulikhet – må løses med utdanning og kompetanse. Direktoratet har som et helt overordnet oppdrag å bidra til at utdannings- og opplæringssystemet bidrar til å løse slike utfordringer, og til å styrke samfunnets sosiale, økonomiske og miljømessige bærekraft og omstillingsevne.

Det skal vi gjøre gjennom å være en faglig rådgiver både for regjeringen og for kunnskapssektorene, gjennom å iverksette politikk, og ved å utvikle og samordne virkemidler. Vi skal tilby virkemidler for høyere utdanning og kompetanseaktørene som kan akselerere arbeidet med å styrke kvaliteten, og med å gjøre utdanning og opplæring tilgjengelig for alle hele livet. Internasjonalisering, digitalisering og analyser og kunnskap om sektorene er blant de viktigste virkemidlene.

Vi skal ha en helhetlig tilnærming til dette, og da er det behov for å samle kreftene i ett direktorat.

–  Vil folk som jobber i kunnskapssektoren på noen måte merke at HK-dir er opprettet?

– Ja, absolutt. Vi skal bidra til større helhet og sammenheng i virkemidlene i utdannings- og kompetansepolitikken, på tvers av universiteter og høyskoler, fagskoler og arbeidsliv. Forenkling er et viktig stikkord her. For universitetene og høyskolene – og for alle andre – blir det enklere å forholde seg til ett direktorat i stedet for flere. Ved å forene krefter og samordne virkemidlene, vil HK-dir sørge for et mer samlet og solid kunnskapsgrunnlag for utviklingen av sektorene, og bedre virkemidler som forvaltes mer effektivt. Vi skal framskaffe mer kunnskap om dagens og fremtidens kompetansebehov. Det vil gi bedre grunnlag for utdannings- og karrierevalg og dimensjonering, og bidra til at arbeidslivet får tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft.

– Får du tid til noe annet enn å starte opp et nytt direktorat i sommer? Hva er sommerplanene dine?

– Ferie er en fin måte å hente nye og andre impulser! Siden direktoratet har kontorer i Vest-, Øst-, Nord- og Midt-Norge, passer det fint å feriere i Sør-Norge. Nærmere bestemt Lindesnes. Jeg gleder meg til svært friske morgenbad, gode bøker og tid til familien. Men det blir nok tid til å tenke litt også, særlig på hvordan vi skal skru sammen et direktorat som oppfyller samfunnsoppdraget best mulig. Og kanskje litt på Kompetansebehovsutvalget som jeg gleder meg veldig til å  lede, det ble oppnevnt på selveste sankthansaften! Det er oppgaver som henger sammen, men roller som må holdes fra hverandre.

– Trives du med hjemmekontor? Og ønsker du å fortsette med hjemmekontor når samfunnet åpner igjen?

– For min egen del vil nok hjemmekontoret bli mest til kveldsbruk. Jeg liker best å jobbe der jeg treffer flere enn meg sjøl, og i min jobb er det utvilsomt nyttig å treffe folk ansikt til ansikt. For mange formål er fysiske møter fortsatt det beste, blant annet kreative oppgaver, sosiale relasjoner, uformell informasjonsflyt og kulturbygging. Samtidig har jeg som de fleste andre sett hvor effektivt det kan være å jobbe digitalt, og hvilke muligheter som ligger i å kutte miljøuvennlig reisevirksomhet. Direktoratet vil være spredd på kontorer i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo, og mye arbeid vil skje på tvers. Det blir rett og slett nødvendig å jobbe digitalt for å være effektive. Vi skal vurdere grundig hvilke erfaringer vi har med hjemmekontor og digitale arbeidsformer, og ta med oss det vi har lært, samtidig som vi må tilpasse arbeidsformene til direktoratets organisering og oppgaver.

– Har du en bok, film eller TV-serie å anbefale i sommer?

– Alle burde se Harald Eias «Sånn er Norge»-serie, om hvordan den norske samfunnsmodellen er skrudd sammen. Modellen har tjent oss godt, men må også videreutvikles, og det bør forsknings- og utdanningssystemet bidra til.

På bokfronten er jeg så heldig at jeg er med i en litteraturgruppe på 20. året. Bokvalget går på omgang, og siden jeg ganske nylig har gått fra forskningen til utdanningsbyråkratiet, valgte jeg sist gang «Gul bok» av Zeshan Shakar. Et interessant blikk på byråkratiet i Kunnskapsdepartementet (i boka lett kamuflert som Oppvekstdepartementet). Den var ekstra morsom for meg, både fordi en biperson hopper fra NIFU til departementet, og fordi den faktisk beskriver ett av tiltakene direktoratet har ansvaret for.

– Hvordan tror du pandemien vil endre sektoren du jobber i? Hva blir den største forskjellen når den er over? 

– Pandemien har forsterket digitaliseringen både i utdanningssystemet og arbeidslivet, og økt tempoet i omstillingene. Det digitale rykket har skapt nye muligheter for å gjøre utdanning mer tilgjengelig for flere, og de bør vi videreutvikle. Samtidig har vi fått demonstrert betydningen av fysiske campus for læringsmiljøet. For arbeidslivet har digitalisering og omstillinger i pandemiens kjølvann  bidratt til økte forskjeller i samfunnet, og det må direktoratet arbeide for å motvirke gjennom kompetanseheving og på andre måter.

Pandemien og samarbeidet om vaksineutvikling har demonstrert hvor viktig globalt samarbeid er, og det gir ekstra motivasjon til direktoratets arbeid med å styrke internasjonalt samarbeid på alle nivåer. Vi opplever en sterk interesse for internasjonale samarbeidsprosjekter og økt studentmobilitet i sektoren, til tross for negative effekter av lukkede grenser under pandemien. Søknadene til de internasjonale programmene våre strømmer inn, så jeg er optimist for fremtiden!

Les flere sommerintervjuer: