Publisert 30. juni 2021 kl. 10:46
Forskningsrådet fikk ny administrerende direktør i år. Mari Sundli Tveit er imidlertid et kjent fjes i sektoren, etter å ha vært både rektor ved NMBU og leder av Universitets- og høyskolerådet.
I en serie sommerintervjuer i Forskerforum spør vi sentrale folk i kunnskapssektoren om løst og fast, blant annet hvordan de skal tilbringe sommeren og hva de har lært av koronakrisen.
Da Mari Sundli Tveit overtok sjefsstolen, raste det en engasjert debatt om Forskningsrådets behandling av søknader. Den ene forskeren etter den andre fortalte om dårlige erfaringer og det de mente var mangelfull behandling av forskningssøknader.
– Forskningsrådet er en viktig aktør i forsknings-Norge og det er bra med bredt engasjement i forsknings-Norge om Forskningsrådet og våre ordninger. Vi har gjort flere endringer i våre systemer de siste årene. Det skal være høye forventninger til at våre prosesser til enhver tid er best mulige. Derfor tenker jeg at det er helt naturlig at våre ordninger diskuteres og debatteres. Dette er en viktig debatt som jeg hilser velkommen, og alle innspillene vi får er verdifulle i det kontinuerlige arbeidet vi gjør for å forbedre oss.
– Det kommer tydelig frem at de fleste aktørene i forskningssektoren mener at konkurranse og fagfellevurdering i utgangspunktet er fordelaktig for å få fram de beste prosjektene. Når midlene er så knappe i forhold til antallet svært høyt kvalifiserte søknader, er det avgjørende at vi gjør dette på riktig måte. Vår oppgave er å sikre at vi har så gode prosesser som mulig, og at vi skal levere så godt som mulig overfor både søkerne våre og i tråd med føringene fra Langtidsplanen og departementene som investerer i forskning gjennom oss. Prosessen med å evaluere og videreutvikle søknadsevalueringsprosessen var allerede i gang da jeg startet i Forskningsrådet og det skal gjøres grep fram mot neste års utlysninger. Denne prosessen er vi i full gang med, og alle forslag og innspill som kom opp i debatten blir vurdert her.
– Jeg skal tilbringe mest mulig tid med familie og venner, fortrinnsvis i nærheten av havet. Det blir båt- og hytteliv og en tur til Sør- og Sørvestlandet med gode venner.
– Det må være å gå utenfor allfarvei oppdage steder du ennå ikke har vært. Norge har uendelig mange perler å by på i alle landsdeler.
– Jeg er generelt god til å ikke stresse og koble av, selv om det ofte ikke er så lenge av gangen. I ferien pleier jeg absolutt å få pulsen skikkelig ned. Å koble av gir overblikk og ofte nye tanker og idéer. Det er avgjørende å greie å koble av for alle, og ikke minst for ledere.
– Det er veldig mye spennende som skjer til høsten. Jeg gleder meg til det videre arbeidet med å løfte frem forskning og innovasjon som grunnlaget for omstilling, bærekraftig utvikling og grensesprengende forskning og radikal innovasjon. Vi skal levere vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som kommer til å sette ambisjoner og retning for det neste tiåret og arbeidet med EUs nye rammeprogram Horisont Europa begynner for fullt. Men det jeg kanskje gleder meg mest til er å treffe mine «nye» kollegaer i Forskningsrådet fysisk, og ikke digitalt. Jeg har selvsagt blitt godt kjent med mange både i og utenfor organisasjonen i min nye rolle, og traff alle medarbeiderne i avdelingene da jeg begynte, men det er jo ikke til å komme utenom at det er ekstra hyggelig å treffe folk i levende live, og ikke på en skjerm. Så det gleder jeg meg veldig til.
– Pandemien har tydelig vist både oss i sektoren og folk flest at forskning spiller en viktig rolle i å løse de store samfunnsutfordringene. Folk flest har fått en ny forståelse av forskningens betydning for samfunnsutvikling og beredskap, og innsikt i forskningen selv. Vi har sett ekstremt tydelig at vi både trenger grunnforskning og anvendt forskning for å løse de globale utfordringene. Dette har gjort at vi har fått økt tillit til forskning, og det er vårt ansvar å opprettholde denne tilliten. Jeg tror også at økt digitalisering, og styrket fokus på deling av data vil gjøre at forskere kan samarbeide enda mer enn tidligere, både nasjonalt og internasjonalt. Det er vi helt avhengige av, og pandemien har også lagt hindringer for internasjonalt samarbeid, spesielt knyttet til mobilitet, som vi er nødt til å få orden på. Vi er avhengige av forskning og innovasjon for å komme ut av krisen og inn i fremtiden.
Les også:
