Publisert 30. juni 2021
Åpningen av det nye Munchmuseet har blitt utsatt flere ganger etter at den opprinnelige åpningsdatoen i fjor sommer ble flyttet på grunn av pandemien. Men i høst skjer det. 22. oktober åpner museet i Bjørvika dørene for publikum.
I en serie sommerintervjuer i Forskerforum spør vi sentrale folk i kunnskapssektoren om løst og fast, blant annet hvordan de skal tilbringe sommeren og hvordan livet etter korona blir. Her forteller Trine Otte Bak Nielsen, kurator ved Munchmuseet og tillitsvalgt for Forskerforbundet, om sin sommer.
– Det er mer at streiken satt en stopper. Du kommer tilbake til en stor innboks og veldig mange oppgaver som skal rekkes før ferien. Når det gjelder flyttingen, så har vi flyttet de største maleriene. Vi kan ikke si offisielt når vi flytter kunst, men mange fikk sikkert med seg flyttingen av de største maleriene, som ble vist på NRK.
– Nå skal vi ferdigstille mange samlingsutstillinger og skiftende utstillinger med både Munchs kunst og samtidskunst. Vi har ikke flyttet inn enda, og kan ikke jobbe der enda på grunn av pandemien. Og så skal vi også flytte fra cellekontor til åpent landskap, det må jeg innrømme at jeg gruer meg til. Ellers er det et nytt bygg, med mange avanserte systemer, for å kontrollere alt fra luftfuktighet, til varme og lys. Det er mye nytt å sette seg inn i.
– De kan forvente seg veldig mye Munch. På Tøyen måtte vi stenge museet når vi skiftet utstilling. Det som er kult med 13 etasjer, er at det er et fem ganger så stort utstillingsareal. Nå vil publikum alltid få mulighet til å se en av våre Skrik-versjoner, enten som maleri, litografi eller tegning. Det skal bli veldig gøy å lage utstillinger. Med nytt museum blir det bedre forhold for kunsten, med bedre magasiner og oppbevaring.
– Jeg får dessverre ikke mulighet til å reise til familien i Danmark på grunn av manglende vaksine. Så jeg blir i Norge i sommer, på Vestlandet og i Trøndelag
– Jeg kan tipse om vårt kjære søstermuseum Vigelandmuseet, som var Gustavs Vigelands private atelier og hjem. Han bodde i andre etasje. Det ligger rett ved siden av Vigelandsparken, men det er fortsatt mange som ikke har oppdaget det. Der finner du alle de originale «gipsene» til Vigeland i en-til-en størrelse. Bygningen er i flott, funkis og nyklassisk stil fra 20- 30-tallet, med helt unikt grønne, rød og blå saler.
– Jeg er veldig svak for hele Italia. Det har jeg vært siden jeg tok kurs ved det norske instituttet i Roma, som del av hovedfag. Jeg tror mang kunsthistorikere har en spesiell tilknytning til Italia. Fra Leonardo da Vinci til Michelangelo – det er en slags kunsthistoriens vugge. I tillegg til spennende arkitektur og kunst, har du fantastisk god mat.
– Vi er del av et ekstremt sosialt fagfelt, og når pandemien er borte kan vi endelig bruke det nye museet til fulle. Vi har mange arrangementer og det nye museet blir som et kulturhus. Vi har kino og stor festsal med plass til 500. Nå er alle arrangementene satt på vent. Vi gleder oss til å fylle museet med folk som Oslos befolkning og alle tilreisende kan ha glede av.
– Jeg ville sikret bedre arbeidsvilkår for kunstnere, med flere stipender og atelierer med langtidskontrakter. Nå rives det atelierbygg, en etter en, uten at de erstattes. Jeg tenker spesielt på Oslo, men jeg er sikker på at det gjelder mange andre byer i landet også. Hvis vi skal ha et interessant kunst- og kulturliv, så må kunstnerne ha betalt og de må ha et sted å jobbe. De er tross alt fundamentet for det vi driver med.
Les flere sommerintervjuer:
Les også: