Vil kreve 4 i norsk og engelsk for å bli lærer: – Jeg skjønner ikke hvilken verden Høyre lever i

Vil kreve 4 i norsk og engelsk for å bli lærer: – Jeg skjønner ikke hvilken verden Høyre lever i

Av Jørgen Svarstad

Publisert 9. februar 2021

Høyre nøyer seg ikke med firerkravet i matematikk, men vil skjerpe karakterkravene til lærerstudentene ytterligere.

Den siste tiden har Forskerforum skrevet flere saker om kravet om karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

Kravet, som regjeringen innførte i 2016, er kontroversielt. Lærerutdannninger er mot kravet, og på Stortinget sier også partiene Ap, SV, Sp og KrF at de satser på å fjerne firerkravet neste stortingsperiode.

Men Høyre, som har både kunnskapsministeren og høyere utdanningsministeren i regjeringen, har egentlig ikke tenkt å gi seg med dette. I dagens partiprogram står det at Høyre vil «arbeide for strengere opptakskrav til lærerstudiene.»

Og i forslaget til nytt partiprogram, som nå er på høring i organisasjonen, konkretiseres dette ytterligere.

Høyre vil «beholde opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen, med mål om å innføre krav om karakteren 4 i norsk og engelsk», heter det i forslaget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er nestleder i programkomiteen.

– Virker ikke som Høyre har tatt inn over seg lærerkrisen

Dette får Mona Fagerås i SV til å steile.

– Jeg forstår ikke hvilken verden Høyre lever i, sier Fagerås, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Mona Fagerås. Foto: Stortinget

– Selvfølgelig er det viktig å ha god bakgrunnskunnskap når du begynner på lærerutdanningen. Men det viktigste er den kunnskapen du har når du kommer ut og skal ut i klasserommet og undervise. Det virker ikke som Høyre har tatt inn over seg den lærerkrisen vi har nå, sier hun, og viser til at Statistisk sentralbyrå har spådd at Norge om få år kommer til å mangle flere tusen lærere.

2013: Regjeringen sa de skulle innføre firerkrav

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde i samme komité sier hun støtter forslaget til programkomiteen. Men tiden er ikke moden for firerkrav i norsk og engelsk ennå, mener hun.

– Kan det bli i neste stortingsperiode?   

– Det er et mål å gjøre det. Men vi må se an hvordan utviklingen blir i søkertallene de neste årene. Det er en grunn til at vi ikke har satt et konkret tidspunkt Det er avhengig av vi klarer å få enda flere kvalifiserte søkere, sier hun.

Egentlig sa Solberg-regjeringen allerede i 2013 at de skulle innføre firerkrav i norsk og engelsk.

I den første regjeringserklæringen – Sundvolden-plattformen – het det at regjeringen vil  «kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen».  

Men det var altså bare mattekravet som ble innført. Fra før av var det et krav om karakteren 3 i norsk, og ikke noe spesifikt karakterkrav i engelsk.

Droppet firerkrav i 2017

Høsten 2017, rett før forrige stortingvalg, forsikret imidlertid daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H) at regjeringens løfte sto ved lag.  

– Blir vi sittende er jeg ganske sikker på at det kommer i neste periode, sa  han til Forskerforum.

Regjeringen ble sittende. Men formuleringen om karakterkrav ble ikke med videre i den neste regjeringsplattformen.

– Sittende regjering har ikke planer om å ytterligere skjerpe karakterkravene nå denne perioden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

– Den plattformen vi styrer på nå frem til valget har ingen punkter om å gjøre dette nå de neste månedene. Så får vi se hvem som sitter i denne stolen etter valget i september og hvilke prioriteringer en ny regjering har. Min største bekymring er at mattekravet står for fall ved et regjeringsskifte.

– Vi har ikke ombestemt oss

På spørsmål om grunnen til at de har ombestemt seg, svarer Asheim:

– Regjeringen lovet ikke i forrige periode at det var planer for å innføre økte krav i flere fag nå, så vi har på ingen måte ombestemt oss, men det har ikke blitt prioritert inn i regjeringsplattformen. Programkomiteen til Høyre har foreslått at krav om karakteren 4 i norsk og engelsk skal være målet, så får vi se om landsmøtet er enig i det og hvem som vinner valget i september.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er også nestleder i Høyres programkomité, som har foreslått å innføre krav om karakteren 4 i norsk og engelsk for å bli lærer. Bildet er fra fremleggelsen av statsbudsjettet i 2017. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Er det viktigere for å lærere å være gode i matematikk enn norsk? Hvis ikke, hvorfor er det høyere krav til karakter i matematikk en norsk? 

– Det er viktig at lærere er gode i alle fagene de skal undervise i. Det er jo også noe av bakgrunnen for at vi har innført kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk, sier Asheim med henvising til at kravet om at lærere må ha fordypning i fagene de underviser i.

– Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å mestre alle andre fag. Det som har vært utfordringen rundt matematikk er både at stryktallene blant studentene har vært høyt og at matte fortsatt er det faget hvor det har mest å si for karakteren din om foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke, fortsetter han.

Firerkrav vil gi færre kvalifiserte søkere

Beregninger viser at innføring av firerkrav i norsk og engelsk vil gi en stor nedgang i antall kvalifiserte søkere. For eksempel fant Samordna opptak i 2017 ut at tre av fire søkere ikke ville kommet inn.

– Hvorfor tror du at høyere opptakskrav vil gi flere lærere?

– Man så at da man innførte karakterkravet 3 i norsk og matte tidlig på 2000-tallet, økte andelen som fullførte lærerutdanningen med over 10 prosentpoeng, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

– I 2020 hadde vi også rekordmange kvalifiserte søkere. Å tro at lave opptakskrav vil føre til at flere tror yrket er attraktivt, tror jeg er en feilslutning. Flere vil også falle fra underveis hvis det er lave opptakskrav. Hvis studentene har bedre faglig grunnlag fra videregående, vil det også kunne øke kvaliteten på studiet. Å ha som mål at flere på lærerutdanningen skal ha karakteren 4 i norsk og engelsk – det skulle bare mangle.

– Mange mener at er høyere lønn, og ikke høyere karakterkrav, som skal til for å få flere lærere?  

– Økt lønn er jo et virkemiddel for å øke rekrutteringen. Vi vet at mange kommuner ser på det når de trenger kvalifiserte lærere. Det er partene i arbeidslivet som har lønnsforhandlinger, og det er noe de må diskutere som et virkemiddel. Og nå som vi har fått den nye femårige masterutdanningen, medfører det også økt lønn.

I en rapport fra 2018 spår SSB et underskudd på 4000 lærerårsverk i grunnskolen i 2030, og 6700 i 2040.

– Vi er nødt til å utdanne så mange som mulig

Mona Fagerås i SV sier:

– Jeg vil oppfordre dem til å lese tallene fra SSB. Vi kommer til å mangle flere tusen lærere om få år, da er vi nødt til å utdanne så mange som mulig. Alle som er motivert til å ta den utdannelsen, bør kunne ta den.

I stedet for å sette karakterkrav for enkeltfag, vil hun sette grensen ved hjelp av karaktersnitt. I dag må du for eksempel ha 35 skolepoeng for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene, som tilsvarer et snitt på 3,5 uten tilleggspoeng.

– Det er snittet som er viktig, ikke karakterene i enkeltfag. Et snitt sier mer enn karakterene i enkeltfag, mener Fagerås.

Les også: