Hvis Venstre går inn i regjering, vil Trine Skei Grande ta over Kunnskapsdepartementet. Det kan føre til mindre oljeforskning og mer grunnforskning. Men effektiviseringskuttet består.

Venstre-leder Trine Skei Grande sitter for tiden i sonderingsmøter med regjeringspartiene Høyre og Frp. Venstre kan muligens gå inn i regjeringen og bidra til å endre forsknings- og utdanningspolitikken som er lagt fram i statsbudsjettet. Om noen uker legger Venstre fram sitt alternative budsjett. Før det skjer, og man får vite detaljene i Venstres foreslåtte forskningspolitikk, møter vi Skei Grande til en samtale om ambisjoner, effektiviseringskutt, hva som skiller Venstre fra regjeringspartienes politikk på forskning.

– Nå sitter vi og forhandler. Hvis vi klarer å få til noe som er skikkelig bra, så skal vi prøve å tre inn i regjeringen. Men da må vi ha ganske mye gjennomslag, sier Skei Grande.

– Kunne du tenke deg å bli kunnskapsminister?

– Jeg skulle gjerne ønske det. Da må det også være på en regjeringsplattform som jeg kan leve med.

LES OGSÅ: Trine Skei Grande ønsker seg privat vitenskapsråd

Institutter og oljeforskning

– Jeg tror at forsknings- og kunnskapsfeltet kanskje ikke er det vanskeligste mellom oss tre partiene (H, Frp, V), sier Grande.

Likevel er det flere politiske saker innen forskningsfeltet hvor hun er uenig med regjeringspartiene.

– Ett av feltene der jeg synes regjeringen har tilranet seg stadig større oppgaver i statlig regi er innenfor forskningen. Områder som har ligget til de frie instituttene blir nå trukket inn til de statlige instituttene. Jeg synes det er viktig å kjempe for de frie forskningsinstituttene. Det frie forskningsfeltet er en frihetsindikator i et land.

– Hvorfor er det viktig med frie institutter?

– For det første behandler de sine ansatte mye bedre. Midlertidighet finnes nesten ikke i de frie instituttene, sammenlignet med hvor mye midlertidighet som finnes i de statlige. For det andre tror jeg at å være ansatt i et fritt institutt fører til en mye større kreativitet i hva man forsker på. Man trenger ikke alltid å passe inn i statlige programmer.

Hun er også kritisk til regjeringens prioritering av forskningsområder:

– Regjeringen har satset på forskning på felt som ikke tilhører fremtiden, for eksempel oljeforskning. Dette er en næring som er på vei ned i Norge. Vi burde ha satset mer på hav og alle mulighetene som ligger der. Grunnforskning burde vi ha satset mer på da den skaper mye mer næringsrettet forskning over tid. Jeg vet også at mye rundt oljeforskningen skaper knoppskyting, ideer som kan brukes på andre typer næringer. Men å ikke legge vekt på dette, men ha mye fokus på oljeforskningen, mener jeg er feil.

Synes ikke rektorer bør klage

– At det ikke finnes 0,5 eller 0,7 prosent i svære milliardbedrifter og muligheter til å gjøre administrasjonsrutiner smartere, det nekter jeg å tro, sier Trine Skei Grande, som støtter regjeringens effektiviseringskutt. Foto: Stortinget

Effektiviseringskuttet, et flatt administrasjonskutt på 0,5 prosent i hele offentlig sektor, er en kilde til frustrasjon i akademia. Kuttet er ment å krympe administrasjonskostnader og utgjør 177 millioner for sektoren dette budsjettåret. Rektorene ved universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo har gått ut imot kuttet og ment at det vil gå ut over forskning og utvikling. Skei Grande mener at det må de bare tåle.

– Det finnes alltid måter å gjøre ting smartere på. Jeg har nå sittet og laget budsjett i Oslo kommune i 15 år. Vi har hatt effektiviseringskutt i hvert år. Nå er det sånn at enhetene i Oslo kommune har blitt vant til at dette er måten man jobber på. Det at det ikke finnes 0,5 eller 0,7 prosent i svære milliardbedrifter og muligheter til å gjøre administrasjonsrutiner smartere, det nekter jeg å tro.

Skei Grande sier at noe Venstre ville ha endret på utdannings- og forskningsfronten er å øke basisstøtten for studenter og få flere stipendiater, noe de har enda mer fokus på nå.

– Første gang Venstre la frem alternativt budsjett så sa kunnskapsministeren: «Tuller dere?», da vi la frem forslag på hvor mange stipendiater vi skulle ha. Vi fikk til veldig mange av dem. Hvis man skal bygge Kunnskaps-Norge over tid, så må man bygge denne underskogen, sier Skei Grande.

Toneskifte

Skei Grande har jobbet med forskningsfeltet i mange år. Hun har sittet i to perioder i Kirke-, utdannings- og forskningkomiteen på Stortinget, og har nå blitt medlem av den nye Utdannings- og forskningskomiteen. Selv om hun ønsker mer makt til de frie instituttene og mindre penger til oljeforskning, har hun merket at tonen ute blant institusjonene er ganske annerledes enn for fem år siden.

– Det er en veldig stor forskjell. For fem år siden var folk lei hvileskjær og store realnedganger i noen av budsjettene. Man følte seg ikke prioritert i den omstillingen Norge skal gjennom.

– Hvis dere kommer i regjering, hva kan dere tilby velgerne innen utdannings- og forskningsfeltet?

– Vi kan bidra med en forståelse av at vi hele tiden må strekke oss etter ny kunnskap. Det ligger nært det liberale hjertet. Samfunnet er ikke ferdig. Vi skal hele tiden strekke oss etter nye løsninger som bringer oss fremover.

– Så du kan tilby dem en ideologi?

– Jeg kan tilby dem en ideologi og at vi prioriterer dette feltet veldig høyt i alle budsjettene. Vi hører på forskerne. Vi opplever mange parti som latterliggjør forskning på Stortingets talerstol og spør «går dette an å forske på?» Man har en offentlig debatt som er litt preget av debatten i USA og Europa. I populismens sjel ligger det å latterliggjøre kunnskap. Jeg tror det er en stor liberal oppgave å løfte respekten for kunnskap i et samfunn.

Fem kjappe om forskning:

– Skal akademia stadig samarbeide tettere med næringslivet?
– Ja
– Skal man ha langtidsplan for vedlikehold av bygg i universitets- og høyskolesektoren?
– Ja
– Skal universitetene og høyskolene tvinges til å ansette mer fast?
– Ja
– Skal lærebøker og undervisning være mer på engelsk?
– Nei
– Bør frie prosjektmidler styrkes på bekostning av annen programforskning?
– Ja