Men de resultatbaserte insentivene for universiteter og høyskoler blir endret.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

De gamle universitetene kan puste lettet ut. Hovedtrekkene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler videreføres, skriver regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016.

– Budsjettet viderefører en solid basis for universitetene som gir den tryggheten og forutsigbarheten vi trenger for å satse videre på verdensledende miljøer og et sterkt universitet, sier rektor ved Univeristetet i Bergen, Dag Rune Olsen, i en pressemelding.

Det blir likevel gjennomført en del endringer i den resultatbaserte delen av finansieringen, som tidligere varslet. Endringene vil trå i kraft fra og med statsbudsjettet for 2017. Hovedtrekkene i den nye ordningen er:

Dette videreføres:

  • Basisbevilgningen videreføres. .
  • Antall studiepoeng og antall utvekslingsstudenter videreføres som indikatorer.
  • Inntekter fra Forskningsrådet og regionale forskningsfond videreføres som indikator uten endringer.

Nye indikatorer:

  • Ny indikator for ferdigutdannede kandidater innen bachelorgrad, mastergrad, høyskolekandidater, praktisk-pedagogisk utdanning og enkelte videreutdanninger i helsefag. Indikatoren får en åpen budsjettramme.
  • Doktorgradskandidater blir videreført, men med åpen budsjettramme.
  • Inntekter fra EU blir videreført som indikator, men utvides slik at alle midler fra EU blir del av indikatoren. I dag telles kun midler fra rammeprogram for forskning og tilhørende partnerskapsaktiviteter. Indikatoren har fortsatt en lukket ramme.
  • Publiseringsindikatoren videreføres, men beregningsmetoden justeres i tråd med rådet fra Det nasjonale publiseringsutvalget ved Universitets- og høyskolerådet. Indikatoren vil fortsatt ha lukket budsjettramme.
  • Ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), med lukket ramme.

Regjeringen begrunner det å beholde basisbevilgningen til institusjonene med at det vil være uheldig for hele sektoren å bygge om systemet helt. «Å bryte ned basis på aktiviteter og kostnadsbærere , og bruke disse i beregningen av basis til den enkelte institusjonene, vil innebære et annet finansieringssystem. Regjeringen mener at et slikt system vil gi redusert autonomi og handlingsrom for institusjonene. Basis vil ikke lenger bli gitt som langsiktige og strategiske midler uten detaljerte føringer.»

Åpner lukket ramme

Når regjeringen går inn for å endre indikatorsystemet, åpnes også noen tidligere lukkede rammer. Dagens lukkede ramme for doktorgradskandidater innebærer at et økt antall doktorgradskandidater ikke gir større uttelling for institusjonene. Ved å åpne denne rammen ønsker regjeringen å gi en fast sats per kandidat. Det vil «sikre at insentivet har en kjent styrke som ikke står i fare for å bli redusert», skriver Kunnskapsdepartementet i sin proposisjon.

Også publiseringsindikatoren blir endret. Det skjer ved endringer i beregningsmetoden, slik at publisering gir like mange poeng, uavhengig fagfelt. I dag gir publisering i humaniora og samfunnsfag flere poeng enn i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag og medisin. «Endringen gjør det vanskeligere å regne ut publiseringspoeng for hver forsker. Trolig vil det motvirke uheldig bruk av indikatoren på individnivå», skriver Kunnskapsdepartementet.