3,3 milliarder kroner står ubrukt hos universiteter og høgskoler

Av Julia Loge

Publisert 8. oktober 2019

Riksrevisjonen kritiserer universiteter og høyskoler for samle penger i banken.

I 2018 hadde universiteter og høgskoler 3,3 milliarder ubrukte budsjettkroner. Beløpet tilsvarer nesten 10 prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder. Det viser Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll med departementer og underliggende virksomheter.

Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men undersøkelsen viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene.

─ Til tross for dette fortsetter de årlige bevilgningene å øke. Nå bør Kunnskapsdepartementet gi Stortinget et samlet og entydig bilde av universitets- og høgskolesektorens økonomiske situasjon, påpeker riksrevisor Per-Kristian Foss.

Kritiserer Kunnskapsdepartementet

«Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget gir ikke et samlet og enhetlig bilde av UH-sektorens økonomiske situasjon», står det i rapporten.

Riksrevisjonen etterlyser informasjon om de ubrukte budsjettmidlenes betydning for måloppnåelsen på sektoren, årsakene til at det forekommer avsetninger av ubrukte budsjettmidler, og hvilke aktiviteter virksomhetene har utsatt.

De påpeker også at Kunnskapsdepartementet ikke har gitt virksomhetene konkrete styringssignaler om hvordan de skal forvalte avsetningene av ubrukte budsjettmidler.

Åtte på sparetoppen

Det varierer mye hvor store summer universitetene og høyskolene har på bok, fra 4 til 28 prosent av de årlige bevilgningene.

Revisjonens analyse av forholdet mellom bevilgning og avsetning av ubrukte budsjettmidler viser at avsetningsnivåene har følgende fordeling for de 21 virksomhetene ved utgangen av 2018:

  • 2 virksomheter med avsetninger under 5 prosent av bevilgningen
  • 4 virksomheter med avsetninger mellom 5 og 10 prosent av bevilgningen
  • 7 virksomheter med avsetninger mellom 10 og 15 prosent av bevilgningen
  • 8 virksomheter med avsetninger over 15 prosent av bevilgningen

Det framgår ikke av Riksrevisjonens rapport hvilke institusjoner som har spart opp mest.

Lang historie

Avsetningene i UH-sektoren har tidligere vært politisk brennbart stoff, for eksempel under «hvileskjær»-budsjettet i 2007/2008. Finansminister Kristin Halvorsen forsvarte den gangen kuttet med at sektoren kunne overføre 7 milliarder kroner og derfor hadde gode tider.

I 2014 fant Forskerforum at den såkalte saldobalansen til universitetene og høyskolene var nesten 11 milliarder kroner.

  • Les om årets budsjett: