Av Julia Loge
Publisert 7. mars 2023 kl. 18:49
– Det kan hende at jeg er en naiv optimist, men jeg tror likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet er en prosess som kommer til å fortsette i et relativt positivt spor, fordi kvinners og menns oppfatninger om hvordan de skal leve livet sitt, er allerede dramatisk endret. Jeg har ikke noe tro på en retradisjonalisering.
– Jeg blir både provosert og bekymret av sånne typer som Jordan Peterson, som sier at kjønnsforskjellene i de nordiske landene skyldes at kvinner velger ut fra sine naturlige preferanser. Men det er ikke det som skjer når friheten øker. Når friheten øker, velger kvinner likere menn, og menns yrkesvalg har endret seg minst. En annen sak i den offentlige debatten som jeg synes er veldig uheldig, er når det blir en konkurranse om det er kvinners eller menns rettigheter og situasjoner det skal være fokus på, når menns utfordringer kommer inn i likestillingsdebatten. Likestilling handler om demokrati, rettferdighet og menneskeverd.
– Debatten rundt hvordan gutter gjør det på skolen, skaper ofte et inntrykk av at guttene taper fordi jentene er gode. Jeg tror ikke det er riktig perspektiv.
– Å undersøke hva som skjer. Man kan få inntrykk av at det er noe som har skjedd i det siste, som et resultat av likestilling. Men jenter har lenge vært noe mer skoleflinke enn gutter. Det store spørsmålet er hva det betyr. Betyr det at gutter kommer til å gjøre det dårligere på arbeidsmarkedet enn jenter? Det er det så langt lite som tyder på.
– Ja, der spiller den karakterforskjellen inn og er absolutt uheldig. Jeg tror det er bra for de utdanningene å legge opp til kjønnsbalanse i sammensetningen av studenter. Kanskje bør opptakssystemene til fag som medisin og psykologi endres?
– Jeg tror det går an å justere noe gjennom kvoter eller skolepoeng. Men jeg ikke sikker på om det er den beste veien å gå.
– Det kan ikke jeg svare helt sikkert på. Men noen av de utdanningene har eksepsjonelt høye krav for å komme inn, da er det mulig å sette en terskel på hva du som minimum må ha for å være aktuell, og så kan man ha andre prosedyrer for inntak. Jeg har ikke noen universalløsning, men for meg virker det kontraproduktivt at unge folk skal jobbe så hardt, til og med ta ekstra år etter videregående skole, for å øke poengsummen sin. Men vi har etablert en oppfatning om at skolepoeng er det rettferdige for opptak. Det går det an å pirke litt borti.
– Det er store problemer knyttet til midlertidighet, og det har blitt smalere krav for å gjøre en karriere og oppnå fast stilling. Det er ikke umulig at kvinner og menn reagerer ulikt på den usikkerheten som ligger i å satse på en akademisk karriere, men vi gjenfinner ikke helt det i de store tallene.
– Vi har sett på om det som preger karriereløpene i akademia, virker ulikt på kvinner og menn, men vi har ikke helt krystallklare resultater. Noe tyder på at både kvinner og menn med doktorgrad teller litt på knappene om akademia er det som best lar seg kombinere med andre ønsker for livet og familieansvar. En kan spørre om en nordisk arbeids- og familiemodell står litt i spenn mot det internasjonale arbeidsmarkedet som i økende grad preger akademia. Men det handler også om andre faktorer, som de alternative arbeidsmarkedene.
– Vi har undersøkt om det er økende polarisering i spørsmål om likestilling, slik man ser i sør- og østeuropeiske land særlig, med økende motstand mot både kvinners rettigheter og likestilling. Vi fant tvert imot at det er en generelt økende oppslutning om likestilling. Positive holdninger har økt for hele befolkningen, men mest i de eldre aldersgruppene. Det er en kohorteffekt. Aldersprofilen er på en måte snudd, før var de yngre mest for. Oppslutningsmønstrene henger også sammen med hva slags spørsmål som stilles. Hvis vi for eksempel spør om man bør innføre et tredje juridisk kjønn, eller en del av de spørsmålene som er med i identitetspolitiske debatter, så slutter de yngre sterkere opp enn eldre.
– Kvinners yrkes- og utdanningsvalg har endret seg ganske mye. Kvinner har gått inn i mannsdominerte yrker og utdanninger, mens menns valg i mindre grad har endret seg. Det handler blant annet om belønningsstrukturer. Lønnsnivå og karrieremuligheter er bedre i tidligere mannsdominerte yrker, mens insentivene ligger mindre til rette for å få menn til å velge kvinnedominerte yrker og utdanninger.
– Du sikter til påstanden om at makten forsvinner ut når kvinner kommer inn. Det er fortsatt relativt attraktive yrker, relativt godt betalte og fleksible. En grunn til at det ikke er så enkelt som at lønns- og arbeidsvilkår reduseres når kvinner kommer inn i et yrke, er at kvinner har kommet inn i veldig mange yrker.
– Et av problemene er at det ikke er nok mannlige søkere med den minimumskompetansen som skal til. Lønn og arbeidsvilkår er nok en del av svaret som vil være viktig for rekrutteringen til de utdanningene. Men det er kjempedyrt for det offentlige å øke lønnen i slike arbeidsintensive yrker, og det støter også mot den norske forhandlingsmodellen. Hvordan øke lønningene i helse uten at det også fører til en lønnsspiral i frontfagsyrkene? Samtidig taler eldrebølgen og behovene i helsesektoren for at det er behov for å gjøre noen slike grep.
