Bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning krever tiltak
LUKK
Annonse
Annonse

Bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning krever tiltak

Av Vivian Anette Lagesen, professor ved NTNU, Ivana Suboticki, forsker ved NTNU og Knut H. Sørensen, professor emeritus ved NTNU

Publisert 8. september 2022

Kvinnedominerte fag er lite studert og i liten grad gjenstand for tiltak. Dette må endres, skriver Lagesen, Suboticki og Sørensen.

Etter at resultatene fra Samordnet opptak ble kjent, har det vært mange bekymrede oppslag om vedvarende og til dels økende kjønnsubalanse i rekrutteringen til mange fag. Blant de som har fått studieplass er 60,7 prosent kvinner og bare 39,3 prosent menn. Innenfor noen områder som medisin og helse og real-, ingeniør- og datafag er kjønnsubalansen til dels vesentlig større, med klar kvinnedominans innenfor det førstnevnte feltet og klar mannsdominans på det andre. Det er bred enighet om at noe bør gjøres. Det som finnes av tiltak, er stort sett knyttet til fag med stor overvekt av menn. Også forskningen har vært mest opptatt av mannsdominansen innenfor real-, ingeniør- og datafag og på forsøk på å endre dette. Kvinnedominerte fag er lite studert og i liten grad gjenstand for tiltak. Dette må endres dersom vi skal unngå at høyere utdanning skal fortsette å være sterkt kjønnsdelt.

Vi trenger altså forskning på kvinnedominans på lik linje med forskningen på årsaker til at real-, ingeniør- og datafag er mannsdominert. Samtidig kan denne forskningen og erfaringene med tiltak for å rekruttere flere kvinner til disse fagene brukes til å identifisere til noen læringspunkter som universitets- og høgskolesektoren som helhet kan dra nytte av når de skal utforme tiltak for en mer kjønnsbalansert rekruttering innenfor fag med stor ubalanse. Vi vil fremheve fire overordnede, praktiske læringspunkter.

Annonse

Læringspunkt 1: Ha fokus på inklusjon

Det viktigste er at tiltak rettes inn mot å gjøre studiet attraktivt for den underrepresenterte gruppen. Det kan kreve mer forskning for å klargjøre dette. Vi vet fra tidligere forskning at rykter om ekskluderende studiemiljø, kjønnsdiskriminering og stereotype forestillinger om hva som passer for kvinner og menn hindrer inkludering av den underrepresenterte gruppen. Slike rykter må håndteres, men samtidig er det viktig å finne ut av hva som kan motivere denne gruppen til å søke på studiet.

Læringspunkt 2: Det er viktig å kombinere flere typer tiltak

Vi vet fra tidligere forskning at ett enkelt tiltak sjelden er tilstrekkelig. Vi anbefaler fire strategier som har vist seg som særlig fruktbare: a) å gi en oppriktig, tydelig og utvetydig invitasjon til de man ønsker å rekruttere slik at de føler seg velkomne, b) å bidra til at de som er motivert og kvalifisert i større grad blir tatt opp, c) at man identifiserer og tydeliggjør hva som er bra med studiet på måter som treffer målgruppen, og d) at det også iverksettes tiltak for å hindre frafall blant den underrepresenterte gruppen. Det kan handle om å øke kvaliteten på studiet og se kritisk på undervisningsmetoder og faginnhold, herunder å luke bort bruk av kjønnsstereotypier. Frafall er uheldig fordi det bidrar til dårlig rykte.

Eksempel på tiltak er:

  1. Invitasjon: De mest vellykkede prosjektene for å rekruttere kvinner til real-, ingeniør- og datafag har kommunisert veldig tydelig at fagmiljøet både ønsker og trenger kvinner. En måte å kommunisere dette på er å bruke ressurser. Både på å gjøre budskapet godt nok kjent, i forskjellige kanaler, men ikke minst gjennom mange praktiske tiltak for å få flere kvinner til å søke. Et eksempel er Ada-prosjektet ved NTNU som i en årrekke har invitert kvinnelige søkere til NTNU i en uke for å bli kjent med studentbyen og studiene. Her møter de potensielle rollemodeller, studiet, og får prøve seg med teknologiutvikling, som robotbygging og lignende. Kanskje viktigst av alt er at de blir kjent med hverandre. Det gjør at terskelen for å takke ja til å starte på et mannsdominert studium blir lavere. (Se nylig artikkel i Universitetsavisa om hvordan rekordmange kvinner har valgt teknologistudier.)
  2. Adgang: Prosjekter som har lyktes i å rekruttere og beholde kvinner har ofte gjort konkrete tiltak for å utvide eller lette adgangen til studiet, enten ved å rekruttere blant nye grupper, for eksempel ved å tilby kompetansehevingskurs i forkant og eller å endre opptakskriteriene. Ved NTNU opprettet man i 1997 ekstra studieplasser på datastudiet, øremerket for kvinner. Sammen med god markedsføring bidro dette til en betydelig økning i kvinneandelen. Det ga igjen et godt grunnlag for å bygge et sosialt miljø for kvinner på studiet. Kvoten ga en umiddelbar, men også langvarig effekt på kjønnsbalansen fordi den økte kvinneandelen gjorde det mer attraktivt for kvinner å søke seg dit. Studiet fikk et bedre rykte.
  3. Motivasjon: Studiet må presenteres på en måte som skaper faglig så vel som sosial motivasjon. Bredde og mangfold er viktige stikkord. Å viser frem bredden i hva faget kan brukes til er viktig. Men inklusjonstiltak bør også forsøke å skape motivasjon utover det faglige. For eksempel gjennom å promotere gode og mangfoldige studentfellesskap gjennom tiltak som legger til rette for at søkere blir kjent med hverandre i forkant av, samt under studiene og ved at fagmiljøer setter av ekstra ressurser som kan brukes til å bygge et sosialt miljø. Kvaliteten på slike tiltak er vesentlig, og de må være gjennomtenkte og favne bredt.
  4. Kvalitetsheving: Forskning har vist at å øke kvaliteten på undervisningen kommer alle til gode, men også at dette særlig gagner grupper som er underrepresenterte og som er usikre på om de passer inn på studiet. Aktuelle tiltak er å sette de beste underviserne til å undervise på de laveste nivåene, i tillegg til å bruke mer ressurser på undervisning.

Læringspunkt 3: Å bedre kjønnsbalansen er i seg selv et viktig inklusjonstiltak

Dette kan høres ut som en tautologi, men å skape de vi kan kalle en kritisk masse av de som er i mindretall, dvs. så mange at de ikke oppfatter seg som en minoritet og kan utvikle fellesskap. Det kan gjøres gjennom kvotering eller tilsvarende virkemidler, noe som har vist seg å ha positive ringvirkninger på videre rekruttering. En ofte oversett effekt av forbedret kjønnsbalanse er at det bidrar til å skape større takhøyde for forskjellighet og dermed bedrer vilkårene for andre former for mangfold. Et større mangfold skaper et bedre studiemiljø også for majoriteten av studenter. For eksempel har forskning vist at en økt kvinneandel på mannsdominerte fag reduserer sannsynligheten for frafall også blant menn.

Læringspunkt 4: Unngå å bruke stereotype antakelser om kjønnsforskjeller.

Bruk av kjønnsstereotypier i promotering av studieprogram og vist seg å virke mer ekskluderende enn inkluderende. Det kan for eksempel handle om å fremstille kvinner som spesielt gode til å kommunisere når en vil rekruttere dem til informatikk eller menn som flinke med teknologi i markedsføring av sykepleiestudiet. Bruk av kjønnsstereotypier bidrar snarere til å opprettholde tradisjonelle fagvalg og et kjønnssegregert arbeidsmarked.

Konklusjon

Disse læringspunktene kan være utgangspunkt for å intensivere arbeidet med å bedre kjønnsbalansen blant studenter. Samtidig trenges det mer forskning som grunnlag for å bedre kjønnsbalansen blant studentene på mange fag. Det gjelder ikke minst forholdene ved kvinnedominerte fagområder. Det er få undersøkelser av hvorfor menn ikke søker seg til slike fag. Vi har her foreslått noen typer av tiltak ut fra fire læringspunktet som bygger på forskning om mannsdominerte fag. Vi tror læringspunktene har en generell gyldighet, selv om vi tror at flere undersøkelser av for eksempel rekruttering til helse- og språkfag er viktig.

  • Les også: