Av Vivian Anette Lagesen, professor ved NTNU, Ivana Suboticki, forsker ved NTNU og Knut H. Sørensen, professor emeritus ved NTNU
Publisert 8. september 2022 kl. 11:28
Etter at resultatene fra Samordnet opptak ble kjent, har det vært mange bekymrede oppslag om vedvarende og til dels økende kjønnsubalanse i rekrutteringen til mange fag. Blant de som har fått studieplass er 60,7 prosent kvinner og bare 39,3 prosent menn. Innenfor noen områder som medisin og helse og real-, ingeniør- og datafag er kjønnsubalansen til dels vesentlig større, med klar kvinnedominans innenfor det førstnevnte feltet og klar mannsdominans på det andre. Det er bred enighet om at noe bør gjøres. Det som finnes av tiltak, er stort sett knyttet til fag med stor overvekt av menn. Også forskningen har vært mest opptatt av mannsdominansen innenfor real-, ingeniør- og datafag og på forsøk på å endre dette. Kvinnedominerte fag er lite studert og i liten grad gjenstand for tiltak. Dette må endres dersom vi skal unngå at høyere utdanning skal fortsette å være sterkt kjønnsdelt.
Vi trenger altså forskning på kvinnedominans på lik linje med forskningen på årsaker til at real-, ingeniør- og datafag er mannsdominert. Samtidig kan denne forskningen og erfaringene med tiltak for å rekruttere flere kvinner til disse fagene brukes til å identifisere til noen læringspunkter som universitets- og høgskolesektoren som helhet kan dra nytte av når de skal utforme tiltak for en mer kjønnsbalansert rekruttering innenfor fag med stor ubalanse. Vi vil fremheve fire overordnede, praktiske læringspunkter.
Det viktigste er at tiltak rettes inn mot å gjøre studiet attraktivt for den underrepresenterte gruppen. Det kan kreve mer forskning for å klargjøre dette. Vi vet fra tidligere forskning at rykter om ekskluderende studiemiljø, kjønnsdiskriminering og stereotype forestillinger om hva som passer for kvinner og menn hindrer inkludering av den underrepresenterte gruppen. Slike rykter må håndteres, men samtidig er det viktig å finne ut av hva som kan motivere denne gruppen til å søke på studiet.
Vi vet fra tidligere forskning at ett enkelt tiltak sjelden er tilstrekkelig. Vi anbefaler fire strategier som har vist seg som særlig fruktbare: a) å gi en oppriktig, tydelig og utvetydig invitasjon til de man ønsker å rekruttere slik at de føler seg velkomne, b) å bidra til at de som er motivert og kvalifisert i større grad blir tatt opp, c) at man identifiserer og tydeliggjør hva som er bra med studiet på måter som treffer målgruppen, og d) at det også iverksettes tiltak for å hindre frafall blant den underrepresenterte gruppen. Det kan handle om å øke kvaliteten på studiet og se kritisk på undervisningsmetoder og faginnhold, herunder å luke bort bruk av kjønnsstereotypier. Frafall er uheldig fordi det bidrar til dårlig rykte.
Eksempel på tiltak er:
Dette kan høres ut som en tautologi, men å skape de vi kan kalle en kritisk masse av de som er i mindretall, dvs. så mange at de ikke oppfatter seg som en minoritet og kan utvikle fellesskap. Det kan gjøres gjennom kvotering eller tilsvarende virkemidler, noe som har vist seg å ha positive ringvirkninger på videre rekruttering. En ofte oversett effekt av forbedret kjønnsbalanse er at det bidrar til å skape større takhøyde for forskjellighet og dermed bedrer vilkårene for andre former for mangfold. Et større mangfold skaper et bedre studiemiljø også for majoriteten av studenter. For eksempel har forskning vist at en økt kvinneandel på mannsdominerte fag reduserer sannsynligheten for frafall også blant menn.
Bruk av kjønnsstereotypier i promotering av studieprogram og vist seg å virke mer ekskluderende enn inkluderende. Det kan for eksempel handle om å fremstille kvinner som spesielt gode til å kommunisere når en vil rekruttere dem til informatikk eller menn som flinke med teknologi i markedsføring av sykepleiestudiet. Bruk av kjønnsstereotypier bidrar snarere til å opprettholde tradisjonelle fagvalg og et kjønnssegregert arbeidsmarked.
Disse læringspunktene kan være utgangspunkt for å intensivere arbeidet med å bedre kjønnsbalansen blant studenter. Samtidig trenges det mer forskning som grunnlag for å bedre kjønnsbalansen blant studentene på mange fag. Det gjelder ikke minst forholdene ved kvinnedominerte fagområder. Det er få undersøkelser av hvorfor menn ikke søker seg til slike fag. Vi har her foreslått noen typer av tiltak ut fra fire læringspunktet som bygger på forskning om mannsdominerte fag. Vi tror læringspunktene har en generell gyldighet, selv om vi tror at flere undersøkelser av for eksempel rekruttering til helse- og språkfag er viktig.