Dyrepleie: Én mann fikk tilbud om studieplass. Han takket nei.

Av Julia Loge

Publisert 6. august 2018

Ved over 200 studier er det mindre enn 20 prosent menn blant dem som fikk tilbud om studieplass i år.

Når semesteret begynner i Bodø er over 1000 søkere til bachelorstudiet i dyrepleie skjært ned til rundt 35 ferske studenter. Andelen menn har sunket jevnt, fra seks prosent blant de kvalifiserte søkerne, til tre prosent med dyrepleie på førstevalg, til én prosent blant dem som fikk tilbud om studieplass i hovedopptaket.

Den ene prosenten var én person. Og han takket nei. Nå fyller Nord universitet opp fra ventelisten og det er stor sannsynlighet for at bare kvinner møter til studiestart.

Bedt om utredning

Dyrepleie er ikke alene. Av 1335 studier i Samordna Opptaks tall fra hovedopptaket i år, har 202 studier under 20 prosent menn blant dem som har fått tilbud om studieplass. 102 studier har under 20 prosent kvinner.

Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte», i et anmodningsvedtak i 2016.

Universitetet i Bergen sa denne uken at de også ønsker en slik utredning av kvoter og tilleggspoeng for underrepresenterte kjønn.

– Velger tradisjonelt

Dyrepleie er et fag med mange søkere og da har ofte kvinnene flere poeng enn menn, forklarer prorektor for utdanning og studie ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen til Forskerforum.

Nord universitet har bare tilbudt studiet i tre år, men fordelingen mellom kvinner og menn har ikke endret seg stort. Fram mot neste opptak vil de se hva de kan gjøre for å endre kjønnsbalansen.

– Vi skal ta en prat med NMBU og høre om deres erfaringer med tilleggspoeng, sier Hansen.

NMBU tilbyr også dyrepleie, men de kan tilby mannlige søkere to tilleggspoeng. Likevel krymper mannsandelen noe, fra åtte prosent blant søkerne til seks prosent blant dem som får tilbud om studieplass.

– Men det er vel ikke så viktig for katten om det er en mann eller kvinne som setter den vaksinen?

– Nei, men det blir ofte bedre dynamikk i studentgruppene hvis vi har bedre balanse, og det handler om at dyrepleie ikke skal bli et rent kvinneyrke.

Hansen tror også det trengs et mer langsiktig arbeid med holdninger og yrkesvalg.

– Det er interessant å se hvor tradisjonelt ungdommene velger, sier hun.

Se oversikten over de mest utpregede kvinne- og mannsfagene:

– Økende oppmerksomhet

Et av de mest radikale forslagene i debatten kommer fra Den norske legeforening. De ønsker å kvotere inn 40 prosent menn på medisinstudiet. I årets opptak er det mellom 31 og 38 prosent menn blant dem som fikk tilbud om studieplass i første runde.

– Det kan også få flere gutter til å søke når det er jevnere kjønnsbalanse. Det er et radikalt skritt, men vi mener det er viktig, sier Marit Hermansen, president i legeforeningen, til Forskerforum.

Selv om forslaget om kvotering allerede ved under førti prosent går lengre enn Stortingets anmodning, så tror Hermansen at det er mulig å oppnå.

– Det er økende oppmerksomhet om dette på flere studier, da er det økende sjanse til å få gjennomslag. Det er en debatt nå som ikke har vært der tidligere, sier hun.

Legeforeningen har bare tatt stilling til medisinstudiet, men hvis grensen for kvotering skulle settes ved førti prosent, ville nesten tre av fire av landets studietilbud være mulige kandidater. 946 av de 1335 studiene i oversikten fra Samordna opptak har en kjønnsfordeling som er skjevere enn 40 prosent. Settes terskelen til 70 prosent, er det 629 studier som kunne åpnet for kvotering av menn eller kvinner.

  • Les mer: