Publisert 20. november 2012 kl. 09:37
Grunnlegger og direktør av Scholars at Risk, Robert Quinn.
– Hvis du undertrykker akademikere, vil det ofte bety at du bryter andre menneskerettigheter også. Men det er spesielt viktig med akademisk frihet, for det er der man finner de viktigste miljøene for nye tanker i land preget av undertrykking. Men det er også farlige miljøer for folk som vil holde på makten, sier Espen Barth Eide til Forskerforum.
Eide var mandag til stede under utdelingen av Universitetet i Oslos menneskerettighetspris. Årets pris ble tildelt amerikaneren Robert Quinn og organisasjonen Scholars at Risk (SAR) som han har grunnlagt. Organisasjonen jobber for forskere og akademikeres rettigheter og hjelper forfulgte forskere både i sine hjemland og med opphold ved vertsuniversiteter verden over.
Eide støtter opp om organisasjonens arbeid. I samtale med Robert Quinn under seremonien i universitetets gamle festsal, sa han at det er et spesielt behov for å fokusere på akademisk frihet.
Ofrenes fremste rekker
– Akademikere er en av de første rekkene av ofre når land strammer grepet om menneskerettighetene, sa Eide. Til Forskerforum understreker han betydningen av å beskytte forskningsmiljøene, spesielt i land i økonomisk og demokratisk endring.
– For å beskytte allmenne menneskerettigheter, er det en lur inngang å sørge for akademisk frihet. Det er der de nye ideene oppstår, som under den akademiske revolusjonen på 60-tallet i Frankrike og USA. Den ble drevet frem av studenter og de akademiske miljøene, sier Eide.
– Hvordan jobber Norge med å ivareta akademisk frihet internasjonalt?
– Det er spesielt viktig i et land i endring. Vi er 100 prosent for akademisk frihet, og vi jobber med det gjennom vårt menneskerettighetsarbeid og med våre menneskerettighetsforsvarere. Mange av dem vil være i akademiske miljøer. Vi støtter også opp om et fritt universitetsvesen i våre internasjonale utdanningsprosjekter.
Krevende demokratiseringsprosesser
– Du nevnte under samtalen med Robert Quinn paradokset med at innføring av demokrati i et land ikke alltid innebærer utvikling av menneskerettigheter – hva legger du i det?
– Av og til, i overgangssituasjoner, er det viktig å minne om at demokrati er mer enn flertallsstyre. I en slik overgangsperiode er det sentralt at vi tidlig går inn og jobber aktivt mot de nye styresmaktene. Som med Det muslimske brorskap i Egypt som vi har hatt mye kontakt med over flere år – det husker de og det kan vi bruke til å minne dem på å ivareta kopternes rettigheter. Kopterne vil aldri få majoriteten, men må likevel ivaretas. Demokrati er bra, men demokratiseringsprosessen er krevende. Samtidig må vi huske at alle som krenker menneskerettighetene ikke nødvendigvis er stater. Det kan også være andre grupper, sier Eide som skyter inn at Norge har et spesielt fokus på dialog med land som andre skygger unna.
– Vi har en god dialog med en del land som andre ikke har, og det kan vi bruke konstruktivt.
