Publisert 2. mai 2013 kl. 11:57
– Arbeidsgiverne har rom for å gjøre noe lokalt for å sikre både rekruttering og å beholde ansatte, sier hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad ved Universitetet i Oslo.
– Jeg er selv skuffet, og jeg forstår veldig godt at folk blir skuffet når man har forventinger, og ikke minst når man har gode argumenter.
Det sier Arne Johannessen når Forskerforum konfronterer ham med reaksjonene fra tillitsvalgte etter årets lønnsforhandlinger. Med en ramme på rundt 3,5 ble det ikke gjort plass til justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger. Lønnsramme 25, som inkluderer universitets- og høyskolelektorene ble dermed stående uten ekstra midler. Det samme gjaldt for prestestillingene som også var prioritert i Unios krav.
– Veldig trist
– Jeg er veldig skuffet over at staten ikke viste vilje til å være med på det gode kravet som vi hadde støtte av LO og YS på. Men for staten var hele fokuset på generelt tillegg. De ville ikke ha lokale forhandlinger og de ville ikke ha justeringselement. Når det er lite penger er det lettvint å ende på et generelt tillegg til alle. Men etter vår vurdering hadde det også vært økonomi til et lite justeringselement, sier forhandlingslederen for det statlige området i Unio.
I forhandlingsutvalget til Unio stat satt også hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo (UiO) Kristian Mollestad. Han er heller ikke fornøyd med at lønnsramme 25 ikke fikk noe.
– Ikke å få gjennomslag for noe Forskerforbundet har jobbet mye for, er veldig trist, sier Mollestad.
– Jeg skjønner sinnet folk føler nå, for dette er noe vi har kjempet for lenge og det var noe av det vi gikk til streik for i fjor. At utdanning skal lønne seg.
– Arbeidsgiverne må ta ansvar
Han legger til at selv om forhandlingene endte med at det ikke skulle settes av noe til lokale forhandlinger, kan universitetene og høyskolene prioritere det selv.
– Det er åpent for at det kan gjøres noe lokalt, og Kristin Halvorsen har vært tydelig på at dette er viktig å gjøre noe med. Nå mener jeg arbeidsgiverne må være sitt ansvar bevisst, sier Mollestad.
– Tror du det er mulig å få med ledelsen ved UiO på lokale forhandlinger?
– Ikke sånn som det har vært til nå. De har vært veldig sterke på at det ikke er penger til det. Ledelsen mener at det blir for dyrt når man er nettobudsjettert, som universitetene er. Men det betyr ikke at vi ikke vil prøve.
Fornøyd med prosenttillegg
Manglende justeringspott og lokale midler til tross, er både Mollestad og forhandlingsleder Arne Johannessen fornøyd med selve innretningen på oppgjøret.
– Vi aksepterte jo tilbudet og det var fordi vi fikk en inntrenging på det generelle tillegget, med prosent helt opp. Det var viktig for Unio, men også for Forskerforbundet, sier Johannessen.
Prosenttillegg helt opp innebærer at de som er plassert i lønnstrinn over 52 får et høyere tillegg enn om de skulle fått et flatt kronetillegg som gis til de lavere lønnstrinnene.
– Ingen hensikt å gå til mekling
– Det er mange som vil ha et flatt kronetillegg for alle, så vi er godt fornøyd. Som forhandlingsleder er jeg svært skuffet over statens vilje til å løse noen andre utfordringer. Men forhandlingsutvalget i Unio var enstemmig på at det ikke hadde noen hensikt å gå til mekling når de tre andre organisasjonene var klare for å si ja, sier Johannessen.
– Betyr det at Unio ville gå til mekling men at de andre ikke ville?
– Nei, men det var ikke noen vanskelig avgjørelse å si at vi godtar tilbudet, all den tid de tre andre også ville si ja. Det var aldri en aktuell problemstilling, for å si det rett ut. Men det var stor skuffelse i forhandlingsutvalget når det gjaldt lønnsramme 25 og prestestillingene. Det har sammenheng med at Unios forhandlingsutvalg hadde tatt noen tøffe prioriteringer. Det var mye vi kunne prioritert, men denne gangen var vi veldig tydelige på disse to lønnsrammene.
– Vil dere videreføre disse prioriteringene i neste oppgjør?
– Jeg skal ikke begynne debatten om neste års oppgjør nå. Det er en lang prosess, først i forbundene og så i Unio, så jeg skal ikke gjøre den prioriteringen alene nå. Men argumentasjonen for de to kravene er ikke svekket og vil ikke bli svekket på et år. Den vil heller bli styrket.
En vanskelig jobb gjenstår
For hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad handler det nå om å se fremover og å jobbe for at arbeidsgiverne åpner lommeboken.
– Det som er viktig nå er at lokale arbeidsgivere er sitt ansvar bevisst. Det er rom for å gjøre noe for å sikre både rekruttering og å beholde ansatte. Lokale arbeidsgivere har et spillerom hvis de ønsker det. Men det er ikke ofte det skjer, så at de nå skulle åpne opp forhandlinger uten diktat fra de sentrale partene, kan bli en vanskelig jobb.
