Bekymret for likestilling under blåblå regjering
LUKK

Bekymret for likestilling under blåblå regjering

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 9. oktober 2013 kl. 11:50

Forskere er redd for reversering av likestillingsarbeidet i akademia.

bekymret-for-likestilling-under-bl-bl--regjering


Økningen i andelen kvinnelige professorer skyldes i stor grad bevisst politikk, sier Petter Aaslestad.

bekymret-for-likestilling-under-bl-bl--regjering


– Jeg har et håp om at Frp har forståelse for at det er ressurssløsing å ikke gjøre mer bruk av kvinnene, sier Gerd Bjørhovde.

bekymret-for-likestilling-under-bl-bl--regjering


Kvinneandelen øker innenfor alle trinn av forskerkarrieren, men det gjenstår fortsatt mye før professorstanden er likestilt.

Fakta
<

– Jeg er bekymret for en reversering av denne utviklingen. Med en regjering som har signalisert at de ønsker å lempe på arbeidsmiljøloven, er jeg urolig for at ansatte med omsorgsoppgaver, som oftest kvinner, ikke gis gode nok arbeidsbetingelser som gjør dem i stand til å kombinere rollen som omsorgspersoner med arbeidslivet.

Det sier Kristin Ran Choi Hinna i Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen til studentavisen Studvest.

Sløsing av talent

Hun frykter at den påtroppende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet vil bremse, eller i verste fall reversere utviklingen som nå pågår mot et mer likestilt akademia. Andelen kvinner i toppstillingene i universitets- og høyskolesektoren er fortsatt svært lav. Bare 24,4 prosent av landets professorer er kvinner, ifølge tall fra Database for statistikk om høyere utdanning. For ti år siden var imidlertid andelen 15,2 prosent, så utviklingen har gått mot et mer likestilt akademia. En oppmyking av arbeidslivet, slik både Høyre og Frp tar til orde for, vil ifølge HiB-lektoren kunne gå utover kvinner, skriver Studvest.

– Hvis normalarbeidsdagen blir et utvannet begrep, kan det bli problematisk, sier hun.

[wip4: photo=640220 width=512 align=middle]

Leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), Gerd Bjørhovde, er også bekymret for Frps innflytelse.

– Det blir jo spennende å se hva Frp mener, fordi de er svært kritiske til alt som smaker av kvotering, og det er det jo ofte snakk om når det gjelder likestilling og kjønnsbalanse. Men jeg har et håp om at Frp har forståelse for argumentene som går på at det er ressurssløsing å ikke gjøre mer bruk av kvinnene, som jo utgjør halvparten av befolkningen og dermed halvparten av nasjonens talenter og ressurser, sier Bjørhovde.

Frp: Sterkt imot kvotering

Torkil Åmland, politisk nestleder i Hordaland Frps fylkesting, avviser at Frp vil gå inn for å fjerne likestillingsloven, men bekrefter at partiet ønsker å redusere kvotering.

– Vi ønsker ikke å fjerne likestillingsloven, men vi er sterkt imot kvotering i akademia og i næringslivet. Vi mener at det alltid skal være arbeidssøkers kvalifikasjoner som avgjør hvorvidt vedkommende ansettes, aldri personens kjønn. Ikke bare er det diskriminerende mot menn å nekte dem jobb fordi de ikke tilhører «riktig» kjønn, men for kvinner vil jo også en ansettelse på et sånt grunnlag ha en viss bismak.

– Poltiske virkemidler har effekt

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er forsiktig optimist til likestillingssakens utvikling under den kommende regjeringen.

– Jeg håper og forventer at den nye statsråden har forståelse for et likestillingsperspektiv, og at kjønnsbalanse er viktig for faglig kvalitet. Forskning viser at monokjønnede fagmiljøer ikke er bra for kvaliteten. Både Høyre og Frp er opptatt av kvalitet i forskning og høyere utdanning, og kjønnsbalanse er en slik faktor. Jeg forventer en rasjonell statsråd som forstår dette, sier Aaslestad.

Politiske virkemidler er mye av grunnen til at universiteter og høgskoler blir gradvis mer likestilte, mener lederen i Forskerforbundet.

– De senere årene har man fått opp prosentandelen kvinnelige professorer, og det skyldes i stor grad tiltak og bevisst politikk, sier Aaslestad.