Av Bår Stenvik Foto: Erik Norrud
Publisert 22. mai 2025
– Russland har startet en fullskala krig i Ukraina. USA har fått en ny administrasjon som endrer den globale verdensordenen og setter internasjonale avtaler til side. I tillegg har vi fått generativ kunstig intelligens, som kan produsere falske kontoer, distribuere falskt innhold og bidra til valgmanipulering. Alt dette utfordrer sentrale verdier i samfunnet og selve det liberale demokratiet.
Bente Kalsnes ramser opp noen av de «fundamentale endringene» verden har opplevd siden hun ga ut boka Falske nyheter i 2019, da temaet fortsatt var relativt nytt. Hun er nå landets første professor i politisk kommunikasjon. Hva tenker hun om den nye situasjonen?
– Et begrep som er viktig for meg når det gjelder det som skjer med demokratiet akkurat nå, er resiliens – eller motstandsdyktighet. På et eller annet vis må vi lære oss å takle situasjonen med falsk informasjon, usikkerhet på om vi kan bli utsatt for krig, og om vi kan ta demokratiet for gitt. Da er spørsmålet hvordan man kan forberede seg på krisen og stå i den, sånn at samfunnet ikke slutter å fungere, og hvordan man kan komme seg ut av krisen igjen. Den typen resiliens er jeg opptatt av både på samfunnsplan og på det personlige plan.
Født i 1975, professor i politisk kommunikasjon ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania.
En av initiativtakerne til Oslo-avdelingen av det internasjonale teknologinettverket Girl Geek Dinners og er forfatter av Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (2019).
Har deltatt i forskningsprosjektet Kildekritikk og mediert desinformasjon (SCAM), Ekspertgruppen om kunstig intelligens og valg, Ytringsfrihetskommisjonen, og Nordisk tenketank for demokrati og teknologi.
– Hvordan?
– Jeg fikk en alvorlig kreftdiagnose i sommer – jeg har lungekreft med spredning. Jeg tenker ikke at sykdom skal være et dominerende tema i dette intervjuet, men det har hatt konsekvenser for arbeidet mitt. Jeg må velge ut det som er viktigst. For meg handler det om å gjøre meningsfylte ting i den tiden jeg har med de nærmeste rundt meg. Jeg har familie, jeg har to barn, jeg er gift. Jeg vil også bruke tid på en god måte med venner og familie og kollegaer. I tillegg gir det et annet perspektiv på det jeg arbeider med.
– På hvilken måte?
– Å være sykmeldt var en ny opplevelse. Det er kjempefint å kunne ta det med ro og nyte naturen, men jeg blir litt rastløs. For meg var det veldig meningsfylt å kunne trappe opp arbeidet igjen. Det har vært til nytte å tenke på jobb og faglige temaer. Og jeg må utnytte tiden godt. Gjøre ting som er viktige og meningsfylte for meg. Derfor prøver jeg å løfte opp de temaene som jeg selv synes er spesielt viktige, og særlig det med å bevare det liberale demokratiet synes jeg er utrolig viktig.
– Det lyder som du har tatt det berømte skrittet fra «er» til «bør» – at du ikke bare vil studere demokratiets forvitring, men også stagge prosessen?
– Ja, dette har for så vidt vært normativt i min forskning helt fra starten av. Jeg tenker at et liberalt demokrati har en egenverdi som er verdt å beskytte. Norge er ikke utsatt for stor umiddelbar fare, men vi er blitt mer oppmerksomme på at vi ikke kan ta demokratiet for gitt. Det må konstant jobbes med, utvikles og rett og slett beskyttes.
Kalsnes har vært del av utvalg som Ytringsfrihetskommisjonen og regjeringens ekspertgruppe om kunstig intelligens og valgsikkerhet, som analyserte en rekke valg som ble gjennomført verden rundt i 2024 og gir råd om forbedringer for vårt eget stortingsvalg i 2025.
– Hva betegner den krisen vi står i, med tanke på valggjennomføring?
– At det er blitt vanskelig å skille mellom hva vi kan tro på, og hva som er manipulert, fordi vi har verktøy som gjør det lett å produsere falske bilder, tekster, videoer og lyd. I rapporten som ekspertgruppen om KI og valg lagde, beskriver vi for eksempel valget i Slovenia i 2023, der det ble delt et falskt lydopptak av en av de ledende kandidatene, som tilsynelatende snakket med en annen person om hvordan man skulle manipulere valgprosessen.
– Hva kan vi gjøre for å beskytte oss mot slikt?
– I EU-parlamentet har de utviklet en «Code of conduct», med retningslinjer for hva man skal gjøre for at velgerne ikke skal bli lurt av falsk informasjon. En del land, som Brasil og Sør-Korea, har lagd lover for bruk av KI i valget. I Norge har partiene i Stortinget gått sammen og laget en avtale som gjelder for stortingsvalget 2025, den handler primært om deepfakes.
– Altså falske videoer, for eksempel av en politiker som ser ut til å si noe som hun ikke egentlig har sagt?
– Ja, men KI er en teknologi som kan brukes til veldig mange andre ting enn akkurat deepfakes. Det vi har sett enda mer av i valgene rundt om i 2024, er det som kalles «cheap fakes», altså billigere manipulasjoner. Da er det dårligere bildekvalitet, eller man har bare justert hastigheten på videoen eller manipulert den på en ikke spesielt sofistikert måte.
– Ekspertgruppen din nevner også i rapporten at falske bilder kan ha en effekt selv om folk vet at de er falske?
– Ja, det gjelder for eksempel et bilde av Donald Trump som viser ham iført redningsvest mens han står i vannet og hjelper flomofre i Nord-Carolina. Det skjedde aldri, men det var mange som mente at Trump hadde gjort en bedre innsats som kandidat enn hva Biden-administrasjonen gjorde. Så selv om bildet var laget på kunstig vis, var de enig i det bildet formidlet, og da kan mange være villige til å dele innhold selv om de vet at det er falskt eller manipulert.
– Bortsett fra KI-manipulasjon, hvordan endrer sosiale medier det politiske landskapet?
– Såkalte populistiske partier i Norden gjør det bra i sosiale medier, særlig på Facebook. Høyrepopulistiske partier som Fremskrittspartiet, Sverigedemokratene og Dansk Folkeparti har fått stor synlighet og spredning fordi de har klart å appellere til folk på en annen måte enn de mer tradisjonelle partiene. Vi har sett at de har gått lenger i å kritisere opponenter og på den måten klart å utnytte den sosiale medielogikken på en annen måte enn de andre partiene.
– Fordi sosiale medier virker polariserende?
– I Norge har vi ikke målinger som tilsier at det politiske klimaet eller offentligheten er veldig polarisert. Men det kan endre seg, fordi det engasjerende, provoserende innholdet får mer oppmerksomhet i en offentlighet med en algoritmebasert logikk.
– I rapporten deres ser det også ut som de fleste eksemplene på manipulasjon med kunstig intelligens kommer fra høyresiden – er høyresiden generelt bedre til å ta i bruk ny teknologi?
– Når du kaller det bedre, så synes jeg det høres ut som en normativ vurdering …
– Jeg kunne jo også ha sagt at høyresiden er verre, i betydningen mer villige til å fordreie virkeligheten, men hvordan vil du beskrive denne skjevheten, om den er reell?
– I Europaparlament-valget så vi at de som var villige til å bruke KI gjennom videoer og bilder, særlig var ytre-høyre-partier. Lega Nord i Italia var for eksempel villige til å bryte den «Code of conduct» som partiene i Europaparlamentet skrev under på, i motsetning til andre partier. Dansk Folkeparti har også laget en deepfake om Mette Fredriksen. I den sier hun tilsynelatende at Danmark skal slutte å ha kristne helligdager og bare ha muslimsk feiring. Man kunne lett se at det var manipulasjon, men den ble likevel spredt.
– Et annet KI-fenomen som rapporten nevner, er masseproduksjon av falske nettsider i noe som kalles Doppelganger-operasjonen?
– Ja, vi ser at noen har laget kloner, eller falske kopier, av eksisterende nettsteder som Die Welt eller Le Parisien. Vi har sett det i valg i USA, Tyskland og Frankrike. Mesteparten av innholdet er reelt, men noe er tuklet med. Dermed er det vanskelig å oppdage det. I tillegg er det opprettet massevis av Facebook-sider, falske profiler og falske bilder og videoer som sammen utgjør et slags univers, en økologi av falske nettsteder og profiler, og på den måten får aktørene bak spredt bestemte typer innhold.
– Særlig innhold som støtter russiske narrativ, for eksempel om Ukraina-krigen?
– Ja, og i forbindelse med valget i Romania så vi også at mange influensere, særlig på TikTok, fikk spredt visse typer politiske budskap til et stort publikum. Og de var mest sannsynlig finansiert av russiske aktører.
– Hva kan gjøres med det?
– Den mest tydelige løsningen på det akkurat nå er noe av lovgivninga som skjer i Europa. EU har implementert Digital Services Act og Digital Markets Act for i større grad å ansvarliggjøre de store plattformene, og de har en AI Act på trappene. EU har nå krevd å få data fra TikTok for å kunne undersøke om det har vært utenlandsk påvirkning.
– Og amerikanske aktører som Facebook?
– Ja, men samtidig kan det oppstå en ny situasjon der vi får en reell konflikt mellom EU og USA fordi Trump-administrasjonen har signalisert at de er veldig skeptiske til reguleringspolitikken i EU.
– Tror du EU kan gi seg og droppe kravene når Trump truer med handelskrig?
– Situasjonen nå er ganske uforutsigbar, men jeg tror det skal veldig mye til for at EU jenker på sin egen regulering på tech-området. Det vil være et nederlag.
– Det er mye snakk om å bruke europeiske alternativer til amerikanske sky- og KI-tjenester nå. Kan det samme skje med sosiale medier?
– Vi har vært ganske strenge med kinesisk digital infrastruktur, både når det gjelder telekom- og teknologitjenester, som Huawei, av frykt for at data kan havne i hendene til kinesiske myndigheter. Hvis vi kommer i en verdikonflikt med USA, blir det kanskje viktigere å være mer oppmerksom på at den digitale offentligheten vår i stor grad foregår på plattformene til store amerikanske selskaper. Jeg ser at særlig i Danmark er det nå mye diskusjon om betydningen av nasjonale og europeiske alternativer. Så er spørsmålet om de er gode nok.
– Ligger danskene foran oss bare i diskusjonen, eller gjør de også noe?
– Et par danske forskere har gjort en kjempebra jobb med kartlegging av nordisk digital infrastruktur. Men det er viktig å forske mer på det i Norge, sånn at vi i det minste kan skaffe oss en oversikt over hvem som eier infrastrukturen, og hva som kan skje om den blir angrepet. I Norge gjør for eksempel Helle Sjøvaag og andre spennende forskning. De viser hvor avhengige norske nyhetsorganisasjoner er av digital infrastruktur som er eid av utenlandske selskaper med liten åpenhet og minimal regulering.
– Hva betyr dette for forskere?
– Det vi har sett i USA, er angrep på ytringsfriheten for akademikere. Jeg tror at et sterkt og fritt akademisk miljø som jobber både med grunnforskning og rettet mot spesifikke mål, kan være med på å styrke den demokratiske resiliensen.
– Hvordan?
– Fri akademisk forskning er et fundament i et liberalt demokrati, som igjen kan utdanne en kompetent befolkning. Det samme er maktfordeling mellom de ulike maktinstansene i samfunnet. Fremragende forskning har gjort USA verdensledende på flere områder. Nå svekkes denne posisjonen, og det får konsekvenser for mange andre samfunnsområder, som for eksempel helse, klima og energi.
– Hva med forskernes plass i offentligheten?
– Jeg tror formidling er viktig. Og åpenhet om metoden er en måte å skape troverdighet og tillit til forskning på. Et veldig viktig prinsipp er at folk kan få innsyn i hvordan vi har kommet frem til resultatene. Det kan minne om hvordan vi ser en ny form for «metajournalistikk» fra journalister, der de forklarer hvorfor de tar ulike beslutninger, for eksempel om publisering av navn og andre etiske beslutninger. Man må forklare ting som ble tatt mer for gitt før.
– Fordi journalistikken har fått konkurranse fra influensere og andre «eksperter» og opinionsdannere i sosiale medier?
– Ja, og da trengs det kanskje også litt meta-diskusjoner rundt hva forskning er, og hvordan man er kommet frem til et resultat. For eksempel i klimaforskningen har dette vært nødvendig, fordi noen få høylytte stemmer er skeptiske eller ikke tror på forskningen.
– Bør forskere være mer til stede på TikTok?
– Det er umulig å være til stede på alle mulige plattformer, så man må velge. Når det gjelder formidling i det norske samfunnet, kan det også være Senioruniversitetet, å skrive bøker, være med på konferanser, være med i en ekspertgruppe for myndighetene eller ha samarbeid med næringslivet for å utvikle ny forskning og innovasjoner.
– Hva tenker du om de valgene du selv har gjort?
– Å være i ekspertgruppen og Ytringsfrihetskommisjonen har vært utrolig givende. Både å få med eksisterende forskning som et grunnlag for analyse og kunnskapsgjennomgang og å kunne komme med anbefalinger til tiltak basert på de analysene.
