Av Aasne Jordheim
Publisert 16. oktober 2024 kl. 13:41
I den strålende historiebok-serien «En kort introduksjon til», som byr på god kvalitet både i innhold og design, er turen kommet til vår koloniale fortid. Da Norge var i union med Danmark, var landet i nesten 200 år en kolonimakt. Finn-Einar Eliassen, professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, loser oss kyndig gjennom denne historien. Den åpner fengende, med et nytt arkeologisk funn i Ghana, som så knyttes til funn på øya St. Croix i Det karibiske hav, som så igjen kobles til slaveskipet «Fredensborg», oppdaget utenfor Arendal i 1974. Danmark-Norge hadde kolonier i tre verdensdeler og drev også slavehandel. «Hvordan hadde det gått til?», spør Eliassen.
Slike spenningsskapende spørsmål benytter han seg av flere ganger, og det er interessant å lese om hvordan det dansk-norske riket fikk innpass i Afrika, og hvor omfattende sukkerproduksjonen var på St. Croix omkring 1750. Eliassen forklarer hvordan det voksende begjæret etter sukker ble til en viktig globaliseringsfaktor, at plantasjedriften var industripreget og, ikke minst, avhengig av slavearbeid. Boka inntar perspektivet også til de slavegjorte, og vi får et helt kapittel som påpeker elendige livsvilkår og dehumanisering. Boka er skrevet i lys av vår tids pågående tanke om avkolonialisering.
Finn-Einar Eliassen
En kort introduksjon til Danmark-Norge som kolonimakt
Cappelen Damm Akademisk, 2024
160 sider
Nye perspektiver skaper ny historisk forståelse, og det vi får fremhevet her, er hvor kompleks denne perioden er. For alle som kan ha tenkt at kolonimaktene utøvde totalmakt i sitt styre, gir denne boka viktige justeringer. Man inngikk kompromisser, tok hensyn lokalt, og vi får høre om «skyggesamfunnet» som slavene etablerte, at de til tross for harde livsvilkår var mer enn bare ofre. Koloniseringen forstås som «en komplisert prosess med spill og motspill».
Boka søker å gi svar på hvordan et lite land som Danmark-Norge kunne gjøre seg gjeldende blant de andre og mektigere kolonimaktene. Da er vi inne på globalhistorien, som kolonihistorien er en gren av, og som innebærer å forholde seg til verdensomspennende mønstre og sammenhenger. Eliassen har tre ulike kolonier å skulle trekke linjer og foreta sammenligninger ut fra, og da på bakgrunn av en lang tidsperiode. Han begynner med å rydde godt opp i begrepene, videre er han god til å oppsummere og skape oversikt. Han skriver på en redegjørende måte, også om hvordan vi skal forstå Norges rolle i dette. Kanskje er det et referanseverk for denne perioden han gir oss her?
For historiestudenten vil jeg tro denne boka er glimrende, men for oss som godt kan interessere oss for dette stoffet, og som tilhører det allmenne publikum – som denne serien også retter seg mot – blir det for lite fortelling. Alt det overordnede og vektleggingen av fakta fremfor fortelling går på bekostning av betydningen av det vi leser om. Det blir tidvis tørt.
I tillegg er det altfor mange gjentakelser. Det skyldes all sammenligningen. For eksempel får vi igjen og igjen høre om hvordan store avstander gjorde at beslutninger måtte tas lokalt uten å avvente kongens beslutning. Også dette er med på å bryte opp fortellingen. Gjennom retoriske spørsmål skjønner vi at det er spenning i dette stoffet, og det er ingen tvil om at forfatteren evner å skrive levende. Men det kommer ikke ordentlig frem. Jeg savner litt driv her.
