Av Julia Loge
Publisert 23. mars 2022 kl. 13:48
Den danske regjeringen har blitt enig med partiene Venstre, SF, Konservative, Dansk Folkeparti, Nye Borgerlige og Kristendemokraterne om hvordan utflyttingsavtalen fra juni 2021 i praksis skal implementeres etter at universitetene og høyskolene kom med sine innspill.
Fasiten blir at samlet sett skal 6,4 prosent av studieplassene i storbyene flyttes ut eller legges ned innen 2030, ikke ti prosent som avtalen i fjor tilsa. 2400 studieplasser skal flyttes og 1950 legges ned. Ifølge avtalen skal språkfag, småfag og fag med høy etterspørsel etter nyutdannede skjermes. For de åtte universitetene i avtalen er det litt flere plasser som legges ned enn som flyttes ut, og sluttsummen ender på 5,7 prosent av studieplassene.
For Københavns universitet betyr det like fult at 900 studieplasser blir lagt ned. 300 studieplasser legges ned i humaniorafag, men ingen flyttes, skriver DM akademikerbladet.
Avtalen får også store konsekvenser for profesjonshøyskolene. 800 studieplasser i det som på dansk omtales som velferdsutdannelser, altså lærerutdannelse, pedagogikk, sykepleie og sosionomutdannelse, flyttes ut fra storbyene og får følge av 1000 nye studieplasser for å oppnå målet om at 60 prosent av studieplassene skal være utenfor storbyene.
Ifølge pressemeldingen er det flere tiltak som har vist seg dyrere enn forventet. For eksempel ble en ny tannlegeutdanning i Hjørring, en by på størrelse med Halden, så dyrt at avtalepartiene har blitt enige om å heller utvide eksisterende tilbud. Det er også flere nye tilbud som får etableringsstøtte og de desentraliserte tilbudene vil få høyere bevilgninger enn tilbudene i byene.
Når avtalen er fult innfaset regner politikerne med å spare 28 millioner kroner i året, men fram til 2030 er kostnadene opp mot 400 millioner kroner i året.
Les også:
