Publisert 14. november 2011 kl. 10:02
Hele 77 prosent av universitetsstudentene og 63 prosent av studentene totalt sier at de vil ta en utdanning som er lenger enn fire år. Det kommer frem av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter i Norge.
«Over tid er det en klar dreining mot at studentene planlegger lengre utdanning i 2010 sammenlignet med 2005. I 2005 hadde 8 prosent av studentene en målsetning om å fullføre en utdanning på inntil to og et halvt år. Dette gjaldt bare 1 prosent av studentene i 2010», skriver SSB i sin rapport.
Følger egen progresjon
Det ser også ut til at studentene i stor grad følger progresjonen de legger opp for seg selv. Ni av ti kvinner gjennomførte studieløpet de hadde planlagt, mens dette gjaldt drøyt åtte av ti mannlige studenter. Andelen studenter som hadde normal studieprogresjon var 75 prosent i 2010, mot 72 prosent i 2005.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Kyrre Lekve sier til studentavisa Universitas at han ikke ser noe problemer med at studentene vil ta lengre utdanninger.
– Per i dag ser jeg ikke noe negativt med det. Vi har ikke et problem med at folk er overutdanna, sier Lekve til Universitas.no.
– Kort er også godt
– Likevel er det ikke sånn at alle skal ha master eller doktorgrad, vi trenger en fordeling, og jeg ser at det kan bli et problem selv om det ikke er det i dag.
Etter at kvalitetsreformen ble innført har det vært diskutert i utdanningssektoren om bachelorgraden ikke anses som lang nok til å kvalifisere i arbeidsmarkedet. Lekve tror bachelorgraden kan oppleves som ny og uvant for deler av arbeidslivet og sier regjeringen har en jobb å gjøre.
– Vi har satt i gang flere tiltak, og det viktigste er at vi har gått gjennom mange av de kortere utdanningene for å se hvordan de kan gjøres mer yrkesrettede.
