Dette mener partiene om utdanning i distriktene
Annonse
Annonse

Dette mener partiene om utdanning i distriktene

Av Lina Christensen

Publisert 24. august 2021

Både regjering og opposisjon vil trappe opp utdanningstilbudet i distriktene. Men Sp og SV vil gå enda lenger og mener at politikerne skal kunne bestemme hvor universiteter og høyskoler skal ha campus.

– Når det gjelder desentralisert utdanning, så ser det ut til at venstresiden er mest opptatt av Nesna, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H).

Etter at Nord universitet vedtok å legge ned campus Nesna i 2019 har distriktspolitikk og politikk på høyere utdanning nærmest sklidd over i hverandre.

Annonse

Det er særlig Senterpartiet og SV som har gått i bresjen for å redde Nesna som studiested. Etter hvert har også Arbeiderpartiet sagt at det var feil å legge ned Nesna.

– Vi ville aldri latt det være opp til Nord universitet å legge ned en campus når det får så enorme konsekvenser for en hel region. Det er nok det som skiller oss fra de andre partiene, i hvert fall fra høyresiden, sier Mona Fagerås i SV.

Det hele startet med regjeringens strukturreform fra 2015, som førte til sammenslåing av mange høyskoler og universiteter.

Da ble også den over hundre år gamle lærerhøyskolen på Nesna slått sammen med Nord universitet. Da universitetet i 2019 vedtok å legge ned studiestedet på Nesna, til tross for fusjonsavtalens lovnad om det motsatte, vakte det harme. Derfor har Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland i to år kjempet for arbeidsplassen til de rundt 60 ansatte som mister jobben hvis de ikke er villige til å jobbe ved et av Nord universitets andre campuser. For Sp har det blitt en del av valgkampen, og Nesna var et av stedene leder Trygve Slagsvold Vedum besøkte da han nylig var på valgkampturné.

– Etter valget skal vi skrive regjeringserklæring om at det skal være høyskole på Nesna. Som et symbol på en ny politikk, sa han da.

  • Skal det bo folk i distriktene? Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland inviterer til utdanningspolitisk konferanse 25.8 kl. 12.00. Arrangementet strømmes her.

Sp: Vil legge ned veto

Med det har det oppstått en diskusjon om hvorvidt politikerne skal bestemme hvor universiteter og høyskoler skal ha campus, eller om institusjonene skal ha autonomi til å råde over dette selv.

– Hvis Sp kommer i regjering, så vil de legge opp til strammere politisk styring av sektoren. De vil blande seg inn i hvor det skal være læresteder, som vi vil at skal være opp til styrene. Det vil jeg advare mot, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Sps utdanningspolitiske talsperson Marit Knutsdatter Strand ser heller på nedleggelsen av Nesna som en konsekvens av Høyres politikk på høyere utdanning.

– De har satt ut spørsmål til styrer og eksterne styremedlemmer, som vi mener bør være politisk styrte. Og så blir disse spørsmålene avgjort uavhengig av politiske føringer, økonomi og lovverk, som tross alt gjør det mulig å ha desentralisert utdanning. Da blir det et unaturlig skille, sier hun.

Knutsdatter Strand bekrefter at partiet mener at Stortinget skal kunne overstyre et universitetsstyrevedtak om å legge ned et studiested.

– I universitets- og høyskoleloven står det at Stortinget skal godkjenne nedleggelser av institusjoner, men etter strukturreformen så er ikke institusjonene lenger ensformige, men store paraplyer med studiesteder mange steder. Da mener vi at det regionale samfunnsoppdraget går under radaren og at samfunnskritiske studietilbud blir lagt ned uten politisk involvering, sier hun.

– Så hvis for eksempel styret ved NTNU vedtar å legge ned campusen på Gjøvik, så mener dere at Stortinget skal kunne gå inn å overstyre det?

– Da mener vi at Stortinget skulle gjort et endelig vedtak i den saken. Men den typen debatter har også nyanser. Hvis NTNU skulle trukket seg ut av Gjøvik, så har Gjøvik en lang historie som selvstendig høyskole. Det å ha en høyskole er ikke ensformig. Det er mange måter å sørge for at et sted har et studietilbud på, sier Knutsdatter Strand.

Betyr det at Stortinget skal kunne legge ned veto?

– Ja.

Marit Knutstdatter Strand Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet
– Sp vil ha sterkere tiltak for å sikre at det er høyere utdanning nær der folk bor, sier Marit Knutsdatter Strand. Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

SV: Desentralisert utdanning er viktigere enn tillit

I SV sitt partiprogram står det at «sammenslåtte høgskoler skal få muligheter til å bli sjølstendige igjen dersom det er ønskelig». Mener også SV at Stortinget skal kunne bestemme hvor universiteter og høyskoler skal ha campus?

–  Ja, fordi vi mener at plassering av utdanningssteder er en nasjonal sak, og at det ikke bare skal være opp til styrene. Nå risikerer vi at studiesteder må legge ned på grunn av økonomi, da må vi heller ta en diskusjon om finansering av høyere utdanning, sier Mona Fagerås i SV.

– Hva sier du til universiteter og høyskoler som vil verne om sin egen autonomi?

– Jeg sier at desentralisert utdanning er så viktig at det må være en nasjonal sak. Autonomi er viktig, men desentralisert utdanning er viktigere. Det er klart vi skal ha autonomi, men ikke om hvor det skal være utdanningsinstitusjoner.

Fagerås viser til Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget. På tampen av fjoråret konkluderte de to offentlig oppnevnte utvalgene, helt uavhengig av hverandre, at regional utdanning er viktig for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Distriktspolitikk og høyere utdanning henger derfor sammen, mener Fagerås.

– Vi mener at folk må få ta utdanning og få faglig påfyll nært der de bor. Utvalgene viser at lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner er viktig for å styre bosettingsmønstrene i hele landet. Det er også viktig for distriktene å ha utdanning nært. Vi vet at 60 prosent av studentene blir der de tar utdannelsen.

– Dere skriver i partiprogrammet at «Universitet, høgskoler og forskningsinstitutt må gis økte basisbevilgninger, handlingsrom og tillit». Hvordan vil dere balansere mellom å gi økt handlingsrom og tillit og å bestemme hvor studiesteder skal ha campus?

– Det er også viktig. Men igjen viser jeg til utvalgene som peker på hvor sentralt desentralisert utdanning er. Det jeg er redd for nå, er at når styret ved Nord Universitet har lagt ned Nesna, så vil vi få flere nedleggelser hvis ikke Stortinget er villig til å stoppe det. Jeg vil tro at flere tidligere høyskoler ligger klar for hugg, sier Fagerås.

Mona Fagerås (Sv) i den muntlig spørretime
– Vi vet at 60 prosent av studentene blir der de tar utdannelsen, sier Mona Fagerås fra SV. Foto: Vidar Ruud / NTB

Ap: Vil satse på lokale utdanningssentre

Arbeiderpartiet er ikke like villige til å blande seg inn i styrebeslutninger. Deres løsning for flere regionale utdanningstilbud er det de kaller en «en storsatsing for lokale utdanningssentre over hele landet». Utdanningssentrene skal hovedsakelig være eid av fylkene og finansieres av staten.

– Vi mener utdanningssentre er det beste forslaget for å få til desentralisert utdanning. Vi tror ikke at å tvinge institusjonen til å opprette utdanningstilbud eller nye campuser er riktig vei å gå, men vi må sette av midler for utdanning rundt omkring slik at alle skal ha rett og mulighet til å bli sykepleier eller lærer der de bor, sier utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg.

I partiprogrammet skriver de også at de vil stille ytterligere krav til universiteter og høyskoler om regional tilstedeværelse.

– Norge har vært overraskende treige med å lage deltidsstudier eller samlingsbaserte opplegg som man kan ta ved siden av jobb. De store institusjonene har i stor grad campusmodellen som er kjernevirksomhet. Vi må presse institusjonene til å bidra med å tilby de utdanningene det er behov for rundt om i landet, og vi må benytte de fagmiljøene som finnes til å etablere utdanningssentre, sier han.

– Men du sa akkurat at dere ikke vil tvinge institusjonene?

– Det er en viktig forskjell, som har vært tydelig i Nesna-diskusjonen. Vi vil ikke overstyre Nord universitets beslutning, men er samtidig politisk uenig i avgjørelsen. Det er viktige nyanser her. Vi som felleskap setter rammene og finansieringen for utdanningstilbudet, der har vi større ambisjoner enn Høyre, men vi skal ikke overstyre autonome institusjoner, sier Tvedt Solberg, og legger til at Ap støtter en reetablering av lærerutdanningen på Nesna.

Høyre: Vil bruke digitale løsninger

Det er ikke bare de rødgrønne som er opptatt av utdanning i distriktene. I juni kom regjeringen med en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Studenter skal ikke bare kunne ta utdanning der de bor, men også ved siden av jobb eller familieliv. Høyre legger vekt på digitalisering: «Digitale løsninger gjør også at utdanning og kompetanse blir langt mer tilgjengelig for folk over hele landet. Høyre vil jobbe for at enda flere studieprogrammer også tilbys digitalt, desentralisert og fleksibelt».

Men alt skal ikke være digitalt, skal vi tro Henrik Asheim.

– Neida, neida. Det kan også være samlingsbaserte studier. I tillegg ønsker vi å styrke studiesentrene, sier Asheim.

Han kommer også med et stikk til de rødgrønnes politikk på høyere utdanning.

– De har en gammeldags måte å tenkte om utdanning, som et fysisk lærersted som man er på fra 8 til 16 hver dag. Det er mange som er i jobb eller har familie, som ønsker å ta utdanning ved siden av, sier han.

  • Les mer: