Publisert 20. juni 2022 kl. 09:31
Aktuelt intervju ble først publisert i Forskerforums juninummer.
Partene unngikk streik i årets lønnsoppgjør. I tillegg kom et nytt statlig tariffsamarbeid mellom Unio og Akademikerne på plass og staten har fått et nytt lønnssystem. Kjell Erik Lommerud, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, mener det både er vinnere og tapere i årets lønnsoppgjør.
– En ting som er viktig, er at hele ansiennitetssystemet er endret. Det gjelder for alle arbeidstakere i staten uansett hvilken organisasjon du er organisert i. For gruppene som har automatiske ansiennitetsopprykk, vil det vanligste nå være at man får 1,1 prosent i året i ti år. Samtidig vil det være ansiennitet i stillingen og ikke gjennom livet som teller.
– Hvem har mest grunn til å være fornøyde?
– Omleggingen av ansiennitetsstigen er mest fordelaktig for førsteamanuenser som ligger høyt plassert fordi de har stanget i taket på lønnstrinn 74, hvor ansiennitetsutviklingen slutter. De vil da kunne nyte godt av til sammen elleve prosent tillegg over ti år, mens de før fikk ingenting i automatiske opprykk.
– Og taperne?
– For en del grupper har ansienniteten hittil telt for hele livet, men nå går vi over til å telle ansiennitet i stilling. Det betyr at en universitetslektor i 40-årene som kommer fra en stilling i skoleverket, taper ganske mye. De får null i ansiennitet. Det blir viktig å løfte startlønnen for disse gruppene. Postdoktorer og yngre forskere har typisk fått et lønnstrinn i året i ansiennitetsopprykk, nå får de 1,1 prosent i året, som er betydelig mindre.
– Hva med det økonomiske oppgjøret?
– Ansatte på LO og YS-siden kom bitte lite grann bedre ut enn ansatte på Unio- og Akademikerne-siden. Sånn sett er det et lite tap. Men i hvilken grad overgangen til et samarbeid med Akademikerne er bra eller dårlig, må man se på over flere år, siden dette har med overheng, glidning og teknikaliteter å gjøre som endrer seg fra år til år.
– Hvorfor tror du LO og YS kom bedre ut?
– Det tror jeg skyldes overhenget, altså at effekten av lønnstillegg som var gitt seint i fjor, var større hos Akademikerne enn hos LO og YS. Dermed ble det trukket mer i Akademikerne og Unio-avtalen. Men forskjellen er ikke større enn at det kan justeres i de lokale oppgjørene.
– Forskerforbundet har snakket mye om at høyt utdannede i offentlig sektor har havnet bakpå i lønnsutviklingen. Er resultatet godt nok til å utjevne de forskjellene?
– Nei, ikke i det hele tatt. Den lave lønnsutviklingen som har vært over tid i universitets- og høyskolesektoren, er massiv. På UiB er det grupper som i en tiårsperiode har sakket opp mot 15 prosent etter lønnsutviklingen i samfunnet generelt. Da snakker vi om beløp av en helt annen størrelsesordenen enn noen få promiller. Gruppene ved UiB som har havnet virkelig bak, er forskere, postdoktorer, stipendiater og ingeniører.
– Hvorfor var det riktig å slå seg sammen med Akademikerne i det statlige tariffoppgjøret?
– Jeg er ganske agnostisk i dette spørsmålet, vi får se hvordan dette blir. For min del så har jeg ikke så mye imot at de lavtlønnede på universitetet får litt høyere lønnstillegg, for eksempel stipendiatene. Men det som har vært problematisk, er at de som har betalt for omfordelingen, er alle som tjener over lønnstrinn 65 som er organisert i Forskerforbundet, mens de som er organisert i Akademikerne, slipper unna. Dette skaper en uheldig konkurransesituasjon mellom organisasjonene.
– Det nye tariffsamarbeidet betyr at det skal forhandles om all lønn lokalt. Når dere snart begynner forberedelsene til de lokale lønnsforhandlingene, vil det foregå som før, eller må dere jobbe annerledes?
– Vi må ta én avgjørelse lokalt vi tidligere ikke har vært involvert i: Vi må bli enige med Akademikerne om hvor mye av pengene som skal brukes på generelle tillegg, og hvor mye som skal brukes på individuelle forhandlinger. LO og YS har brukt 70 prosent av potten på generelle tillegg. Det er noe mer enn det vi har pleid å ligge på: 50 prosent. Så er spørsmålet om vi skal følge LO og YS, eller om vi skal følge det vi selv har pleid å gjøre. I tillegg må vi i de neste oppgjørene fokusere på folk som taper på omleggingen av ansiennitetsstigene.
Ansatte på LO og YS-siden kom bitte lite grann bedre ut enn ansatte på Unio- og Akademikerne-siden.
– Hvordan kommer det generelle tillegget som LO og YS får nasjonalt, til å påvirke nivået Forskerforbundet krever lokalt?
–LO/YS kommer med sitt generelle tillegg først, siden det settes sentralt. Men jeg tenker at når 80 til 90 prosent av de ansatte på universitetene ligger i vår avtale, da kan vi ikke ha en situasjon der NTL og Parat bestemmer det generelle tillegget for alle de andre.
– Hva sier du til medlemmer som er redd for at lokale forhandlinger er lik trynefaktor?
– Det er så store forskjeller i produktiviteten ved universitetene at det etter min mening rettferdiggjør at man gjør forskjell på folk lønnsmessig. Det finnes ingen steder i staten der folk har samme stillingsbeskrivelse, men der lønnsforskjellene er så store som blant professorene. Vår rolle som fagforening er da å passe på at dette gjøres på en saklig måte og ikke basert på synsing.
– Det er også noen som mener at lokale lønnsforhandlinger fører til større lønnsforskjeller. Er det grunn til bekymring?
– Det er i hvert fall sant. Så må de bestemme selv om de skal være bekymret. Det er klart at folk som arbeidsgiveren mener har gjort en innsats, oftere vil få gjennomslag enn folk som i mindre grad prioriteres av arbeidsgiveren. Om det er bra eller dårlig, er en vurderingssak. En sidebemerkning er at vi ikke er NTL. NTLs lønnspolitikk er ikke vår lønnspolitikk, vi er ikke for lik lønn for alle. Vi er ikke mot at ting bestemmes lokalt, vi er for prosentvise tillegg, og ikke for stor grad av kronetillegg.
– Har Unio stat gitt fra seg streikeretten?
– Ja, på et vis. Man har bare streikerett på det som foregår sentralt, ikke det som foregår lokalt. Hvis flere ting skal avgjøres lokalt, er det færre ting å bruke streikeretten på. Men så er det sånn at det veldig sjelden har vært streik i staten, og det kommer sjelden noe ut av det. Spørsmålet er hva man har hatt å true med før. Jeg mener vi har forhandlingsstyrke lokalt, selv om vi nå ikke har formell streikerett. Arbeidsgiverne er konsensusorienterte og hører på hva vi sier.
– Betyr det at arbeidsgiverne får litt mer makt over lønnen?
– I praksis tror jeg ikke det. De hører på hva vi sier.
Les også:
