Endelig likestilling? Ikke helt

Av Lina Christensen

Publisert 11. oktober 2019

Kvinner og menn har like muligheter for å gjøre akademisk karriere. Men karriereløpene er fortsatt ulike.

‒ Er det endelig likestilling i akademia? Tja. Bare til en viss grad, ifølge Nicoline Frølich, som har forsket på feltet.

Nicoline Frølich er forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og en av forskerne bak rapporten «Attraktive akademiske karrierer?», som ble lansert under Arendalsuka for et par måneder siden.

Rapporten viser at det er tilnærmet lik mulighet mellom kjønnene til å gjøre karriere i akademia, riktignok med en liten mannlig overvekt på opprykk til professorat. Da rapporten ble lansert, ble den fremstilt som en gladsak.

‒ Men vi gikk kanskje litt hardt ut ved lansering. Det er fortsatt en del viktige kjønnsforskjeller i akademia, sier Mari Teigen til Forskerforum. Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og leder for Senter for likestilling.

I en kronikk i Aftenposten denne uken forsøkte Teigen, sammen med kollega ved IFS, Marte Mangset, å nyansere dette bildet. Problemstillingen ble ytterligere utdypet på et seminar arrangert av ISF og NIFU onsdag 9. oktober.

Kvinner og menn har ulike karriereløp

Selv om muligheten for akademisk avansering fordeler seg likt mellom kjønnene, er karriereløpene ulike. Mens menn ofte er ansatt i forskningsrettede stillinger, er kvinner i større grad ansatt i undervisningsstillinger. I tillegg søker kvinner og menn seg til ulike fag.

‒ Kvinner søker i liten grad professorater i naturvitenskapelige fag, mens fordelingen er jevnere innenfor humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. I de undervisningsorienterte stillingene er det motsatt, de får flere kvinnelige søkere, sa Frølich på seminaret.

‒ Men det er ikke sånn at kvinner vil undervise og menn vil forske. Hvis noen trekker en slik konklusjon, så er ikke dette riktig, sa hun.

Det er ofte vanskelig å rekruttere gode akademikere. Mye av dette henger derfor sammen med at det er store variasjoner i forskjellige fags muligheter for rekruttering.

‒ Innen naturvitenskapelige fag er det mye lettere å rekruttere en dyktig mann enn en dyktig kvinne, mens det innen helsefag er helt motsatt, sa Frølich.

Gunn Enli er prodekan ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Som dekan er hun opptatt av å heve statusen til undervisning.

‒ Men at undervisning og forskning skal blir like mye verdt, tror jeg ikke på som løsning. Det er forskningen som gjør undervisningen svært god, sa hun.

Internasjonal mobilitet påvirker kjønnsbalansen

En mann har fire prosentpoeng større mulighet til å bli professor enn en kvinne har. Ubalansen mellom kjønn er større på toppnivå enn på lavere nivåer.

‒ Skyldes dette at kvinner diskrimineres på toppnivå eller at ubalansen blir til balanse med tiden? spurte Frølich. ‒ Rasjonalet er da at andelen kvinner og menn er likere på lavere nivå. Svaret på spørsmålet om vi endelig har likestilling i akademia, blir da nei.

Knut Liestøl er professor i informatikk ved UiO og styreleder ved Forskningsrådets Balanse-program, som jobber for å bedre kjønnsbalansen ved norske forskningsinstitusjoner.

‒ Det er ikke like lett for kvinner som for menn å avansere i det akademiske systemet. Kvinner har langt større barrierer, sa Liestøl, som synes forskjellen på toppnivå er oppsiktsvekkende høy.

Stillingsutlysninger får mange utenlandske mannlige søkere. Det er ikke alltid så lett å oppfylle kravet om reise ut, og det er ofte enklere for menn enn for kvinner å bevege seg, forklarer han til Forskerforum.

‒ Hvis man må bevege på seg for å bli en god forsker, er vi nødt til å ta den internasjonale mobiliteten mer alvorlig.

Uformell diskriminering

De som rekrutterer er også lovpålagt å ansette den best kvalifiserte søkeren.

‒ De kan ikke bare å ansette den litt sære søkeren fordi man ønsker et friskt pust, sa Marte Mangset, som også er en av forskerne bak rapporten.

Mens det i første utlysningsfase ofte gjøres forsøk på å inkludere, for eksempel i form av «kvinner oppfordres til å søke», krasjer inkluderingshensynet med hensynet til kvalitet når sorteringskomiteen og sakkyndig komité skal vurdere.

For å sile ut ukvalifiserte søkere tyr mange til evaluerings- og seleksjonsverktøy, forklarte Mangset. For mange av informantene oppfattes slike verktøy som helt nødvendige for å finne gode kandidater blant alle søkerne.

Mangset mener derfor at det er viktig å ta hensyn til rekrutteringsprosessen, ikke bare utfallet, i debatten om akademisk kjønnsbalanse.

‒ Hvis man har vunnet i konkurransen en gang, så vinner du igjen neste gang. Dette kan kanskje favorisere forskning fremfor undervisning eller favorisere kjernen av disiplinen fremfor andre temaer.

‒ Det er ikke diskriminering i de formelle prosessene som er problemet, men i de uformelle, sa hun.