Publisert 1. mai 2013 kl. 11:02
Utdanning må lønne seg bedre i staten. Denne utfordringen tar vi med videre i hovedoppgjøret i 2014.
– Jeg er glad for at vi har oppnådd enighet innenfor en moderat ramme, sier statsråd Rigmor Aasrud.
Forhandlingene endte tirsdag kveld med omtrent samme resultat som oppgjøret i industrien: En totalramme på 3,5 prosent både for stat og kommune. Det settes ikke av penger til justeringer av særskilte grupper eller lokale forhandlinger. Dermed kan det se ut til at stats- og kommuneansatte vil få den svakeste lønnsveksten på mange år. Ifølge Teknisk beregningsutvalgs rapport for inntektsoppgjøret må vi tilbake til 2005 for å finne en svakere lønnsvekst, da veksten var på 3,4 prosent. Det er likevel mulig med lokale oppgjør dersom det settes av midler til dette lokalt på arbeidsplassene.
– Krevende forhandlinger
– Det har vært krevende forhandlinger også i år. Men vi er fornøyd med at vi fikk en forhandlingsløsning. Ved å unngå megling i årets oppgjør, har vi bevist at tariffsystemet i staten har livets rett, sier Arne Johannessen, forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet.
Han har tidligere vært tydelig på at arbeidstakerorganisasjonene ønsket å sette av en egen justeringspott for å bedre lønnsvilkårene til lønnsramme 25, som mange av Forskerforbundets medlemmer er innenfor. Denne lønnsrammen inkluderer amanuenser, universitets- og høyskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer. Universitets- og høyskolelektorene har vært trukket frem som spesielt prioritert på grunn av lønnsgapet til lektorer i skoleverket som kan ligge 50 000 til 70 000 over lektorene i høyere utdanning.
Skuffet over staten
– Vi krevde lønnsmessige tiltak for universitets- og høyskolelektorene og prestene, som ville bidratt til å redusere noen av utfordringene for disse gruppene. Vi er skuffet over at staten som arbeidsgiver ikke ville være med på disse tiltakene, men i et mellomoppgjør er det begrenset økonomi, sier Johannessen som nederlaget til tross mener oppgjøret er akseptabelt.
– Vi fikk likevel en akseptabel totalramme som gir reallønnsvekst til alle i staten. Og vi fikk en profil på oppgjøret med en kombinasjon av krone og prosent, med prosent fra lønnstrinn 52 og oppover på hovedlønnstabellen, noe som var viktig for Unio, sier Johannessen.
Likelønn skal prioriteres
I staten blir det gitt et generelt tillegg på 4 200 kroner fra lønnstrinn 19 og stigende opp til 4 500 kroner i lønnstrinn 41, og 4 500 kroner fra lønnstrinn 41 til og med lønnstrinn 51. Fra og med lønnstrinn 52 blir det gitt et prosenttillegg på 1,07 prosent. I tillegg regnes lønnsvekst fra i fjor som får virkning i år. Det ble også protokollført at likelønn skal prioriteres.
I kommunesektoren blir det gitt et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle, men minimum 3 100 kroner. Minstelønnene justeres tilsvarende. Laveste grunnlønn for arbeidstakere i full stilling med minimum 20 års ansiennitet vil bli 350 700 kroner. Det ble også avtalt at partene kan kreve forhandlinger i tariffperioden om nye uføreregler i hovedtariffavtalen. Blir partene ikke enige kan det bringes inn i hovedoppgjøret i 2014.
Ønsket mer til høyt utdannede
Forhandlingsleder for kommunesektoren i Unio Ragnhild Lied sier at det var lite penger å fordele i årets oppgjør.
– Og vi hadde ønsket en bedre uttelling for yrkesgruppene med høyere utdanning, sier Lied til NTB.
Ettersom fjorårets oppgjør ga noe bedre uttelling til ansatte med høyere utdanning i kommunene, mener Unio at snuoperasjonen som ble startet i fjor, må videreføres i hovedoppgjøret i 2014.
– Det er helt nødvendig at lønn brukes mer aktivt for at kommunene skal være en attraktiv arbeidsplass. De skal klare å konkurrere med privat næringsliv og andre deler av offentlig sektor om dyktige ansatte med høyere utdanning, sier Lied til nyhetsbyrået.
Også i statlig sektor mener Unio at lønnsnivået kan by på rekrutteringsutfordringer.
– Utdanning må lønne seg bedre i staten. Det er helt nødvendig at staten bruker lønn som virkemiddel dersom den skal greie å trekke til seg kompetente ansatte som kan levere velferdstjenester på høyt faglig nivå i årene framover. Denne utfordringen tar vi med videre til hovedoppgjøret i 2014, sier Arne Johannessen.
Fornøyd statsråd
Fra andre siden av bordet er statsråd Rigmor Aasrud, som er ansvarlig statsråd for lønnsforhandlingene i staten, fornøyd med at partene kom til en ansvarlig løsning.
– Jeg er glad for at vi har oppnådd enighet innenfor en moderat ramme i årets mellomoppgjør i staten, sier Aasrud i en pressemelding.
Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren mener det har vært gode og konstruktive forhandlinger.
– Årets oppgjør ivaretar det overordnede målet om at lønnsoppgjørene må være ansvarlige og i tråd med det som er bærekraftig for norsk økonomi over tid, sier Aasrud. – Samtidig er jeg glad for at vi har videreført likelønnsprofilen fra tidligere tariffoppgjør.
