Publisert 14. juni 2023 kl. 10:03
NMBU forventer et kutt på 44 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet i 2024. Årsaken er en betydelig reduksjon i studieproduksjonen i 2022 og i antall avlagte doktorgrader. Et av tiltakene er å be stipendiatene gjennomføre raskere. «Det vil øke inntektene over tid» står det i papirer som blir lagt fram på styremøtet 15. juni. Nå arbeider de med konkrete planer for å øke gjennomføringen, og rektor ønsker at det skal legges trykk på dette i tiden framover.
De får en god del penger som følge av avlagte doktorgrader, forteller konstituert rektor Siri Fjellheim. Hun legger imidlertid også vekt på at det er er viktig å få stipendiatene gjennom for deres egen del. NMBU hadde nedgang i antall avlagte doktorgrader i fjor, noe som indikerer at det fortsatt er mange som kan gjøre seg ferdig, forteller rektoren.
– Akkurat nå er vi inne i en periode med økonomiske utfordringer, og vi ser på hvilke tiltak vi kan gjøre for å hjelpe på situasjonen ved å få ph.d. kandidater raskere gjennom. Det skaper ikke noe penger ved å få de raskere gjennom, men vi får uttelling raskere, sier Fjellheim.
– Dette er vel ikke et nytt mål – hva vil dere gjøre annerledes enn før?
– Vi vil prøve å jobbe mer med det strukturelle, som å få til en bedre oppstart med god faglig og administrativ støtte og forventningsavklaring med veileder og stipendiat, med rutiner for oppstart-, midtveis og sluttseminar, samt passe på at stipendiatene har minst en biveileder i tillegg til hovedveileder, sier Fjellheim.
– Det er viktig at stipendiatene ikke blir gående alene, men at de er koplet på aktive forskergrupper. Hvis veilederforholdet ikke fungerer, så må vi fange det opp. Og utenlandske studenter, er ikke så vant til å si fra, fortsetter hun.
Satsen for hver avlagte doktorgrad i 2023 er 436 600 kroner. En nedgang i avlagte doktorgrader fra 86 i 2021 til 68 2022 betyr dermed en reduksjon i tildelingen på drøyt 7,5 millioner kroner i 2024.
Det er ikke bare ved NMBU antallet avlagte doktorgrader har gått ned. I mars kom det nye tall fra SSB som viste nedgang i antall doktorgrader ved de største breddeuniversitetene i Norge for andre år på rad. Nedgangen skyldes færre doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap, særlig blant kvinnene.
Fjellheim tror nedgangen i antallet avlagte doktorgrader er en pandemieffekt.
– Det var en kraftig nedgang i pandemien, så har det tatt seg noe opp igjen. Om det fortsatt er ettervirkninger, må vi se på, sier Fjellheim, som forteller at hun fortsatt kjenner stipendiater som er sykmeldte etter å ha blitt overarbeidet under pandemien.
– Er nedgangen en grunn til at dere vil få flere gjennom raskere?
– Det kan være en potensiell grunn. Vi må også be fakultetene om å følge opp stipendiatene bedre. Idealet er å komme gjennom på tre år. Det er det få som klarer.
De siste årene har 1 av 4 stipendiater ved NMBU ikke blitt ferdige på 6 år.
«Om de fremtidige resultatene knyttet til studieproduksjon og avlagte doktorgrader ikke bedrer seg vil vi i det fremtidige budsjettarbeidet stå overfor vanskelig valg for å oppnå budsjettbalanse og ytterligere redusere tidligere akkumulert merforbruk» står det i styrepapirene.
– Det skaper ikke penger, men hvis man følger opp stipendiatene tettere, så vil sjansen for å droppe ut gå ned. Det gir bedre uttelling økonomisk, sier Fjellheim og legger til:
– Men det er ikke et mål at alle skal gjennom. Vi skal ikke sende ut folk med doktorgrad som ikke er godt kvalifisert.
– Hvor kostbart er det med forsinkede stipendiater?
– Stipendiater får lønn i tre år, så er det opp til fakultetene om de vil støtte dem lenger, sier Fjellheim, som forteller at mange stipendiater fikk utsettelse under pandemien, og at dette var en stor kostnad for universitetet.
Les også:
