Publisert 6. juni 2019 kl. 12:22
Debatten om en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo har rast i noen uker nå. Det vakte oppsikt da rapporten, som handler om holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat, viste at en av fire nordmenn svarte at de «tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».
Sosiolog og skribent Kjetil Rolness slaktet rapporten. Han var kritisk til spørsmålsstillingen. Han mente at at Fafo ikke hadde kartlagt hvordan folk bruker rasebegrepet, og hevdet Fafo umulig kan vite hva de har målt. Også metodeekspert Ottar Hellevik var kritisk til forskningen.
Fafo har også beklaget at spørsmålet om «menneskeraser» ble stilt på denne måten.
I et innlegg i Aftenposten onsdag fortalte Rolness at forskeren bak rapporten, Guri Tyldum, hadde kontaktet ham på meldingstjenesten Messenger. Rolness fortalte at Tyldum skrev at hun har dårlige erfaringer med å diskutere metode i offentligheten. Deretter gjengir Rolness fra en melding fra Tyldum:
«Men – det er en del som mener jeg må skrive en kronikk for å møte innvendingene som har kommet (…) Så jeg har skrevet en tekst som er så kjedelig og ydmyk som jeg klarer å få den, og uten å nevne deg. Og da lurer jeg på om du likevel vil føle at det er nødvendig å følge opp med et svar? Jeg vet du ikke kan love noe (…) Men jeg vil gjerne ha en pekepinn på om du finner noe av det jeg skriver provoserende – så kan jeg se om det kan gjøres om. En spydig Face-kommentar til kronikken kan jeg leve med – men vil helst unngå en runde til med kronikker med diskusjoner om kvalitet. Kan jeg sende deg utkastet til kronikk?
I Aftenposten-innlegget kommenterer Rolness:
«Du leste riktig. En Fafo-forsker som har fått kritikk for en rapport, spør sin krasseste kritiker om han kan lese gjennom et kronikkutkast, slik at teksten kan endres og ytterlige diskusjon avverges.
Hvordan skulle det foregå? Skulle jeg peke ut punkter og si: «Her må du legge deg enda flatere, ellers løper jeg til tastaturet igjen»?
Rolness skriver at han ga beskjed om at han ikke kunne være konsulent på et debattinnlegg mot seg selv, men håpet hun ville svare i Aftenposten.
Så retter han et spørsmål til Fafos ledelse:
«Pleier forskningsstiftelsen å håndtere kritikk på denne måten? Hvor vanskelig er det å gi et utfyllende, ryddig svar på de metodiske innvendingene? Og viktigst: Hvorfor gjør dere ingenting for å korrigere det offentlige inntrykket av utbredt norsk rasisme – selv om det nå er temmelig klart at rapporten mangler dekning for påstanden?»
I et intervju med Aftenposten reagerer forsker Guri Tyldum på at Rolness offentliggjorde deres meldingsutveksling.
– Å ta kontakt med kritikere for å få til en dialog om forskningsfunn, er ikke så uvanlig som Rolness kanskje tror. Da kan man sikre seg at man svarer på de spørsmålene kritikerne har reist, og man unngår misforståelser, sier Tyldum.
På spørsmål om hvorfor Fafo ikke vil ha flere kronikker om sin forskningsmetode, svarer hun:
– Det blir fort veldig teknisk. Uansett hvor godt man svarer på innvendinger om metode, blir inntrykket som fester seg at det er noe feil med rapporten. Jeg tror ikke så mange i offentligheten er så opptatt av metodedebatten, de er opptatt av rasismedebatten. Når vi får mange runder frem og tilbake om metoden, drukner rasismedebatten.
Hun er ikke enig i at Fafo forsøker å legge lokk på debatten.
– Jeg har gjort mange intervjuer med pressen og svart på spørsmål på hans Facebook-side i en uke. Det eneste han ikke har fått er en kronikk som svar på sin kommentar i Aftenposten, sier Tyldum.
Daglig leder ved Fafo, Tone Fløtten, sier også at forskningsstiftelsen har forsøkt å svare på kritikken.
– Vi har beklaget at vi stilte spørsmålet på den måten vi gjorde, flere ganger, i ulike kanaler. Samtidig har vi forsøkt å forklare bakgrunnen for at spørsmålet ble stilt. Tyldum har dessuten forklart forskjellen på metoden i denne rapporten og andre undersøkelser på sin Facebook-side. Hun har også svart Rolness på Facebook.
