Publisert 6. september 2017 kl. 22:23
Hva mener Arbeiderpartiet om forskning og høyere utdanning? 
For hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister, er det ikke direkte usannsynlig at Arbeiderpartiet, nærmere bestemt Trond Giske, får posten som kunnskapsminister.
Forskerforum sendte spørsmål til Trond Giske. Vi fikk svar fra Marianne Aasen, partiets forskningspolitiske talsperson, som er på vei ut av Stortinget. Hun kan blant annet meddele Arbeiderpartiet ønsker å endre loven for å at flere i akademia skal få fast jobb.
Før sommeren erstattet nemlig Stortinget (mot stemmene til Ap, SV og Sp) tjenestemannsloven med lov om statens ansatte. Den skal blant annet bidra til at andelen midlertidige ansatte i staten går ned, men det er uenighet om den faktisk vil bidra til det. Det er som kjent svært høy midlertidighet i akademia. Arbeiderpartiet vil endre loven for å stramme ytterligere inn.
Les mer om lov om statens ansatte her.
– Også forskere blir bedre om de lever forutsigbare liv for seg og familien sin, sier Marianne Aasen.
Forskerforum har sendt likelydende spørsmål til alle partiene. Her får du Arbeiderpartiets forsknings- og høyere utdanningspolitikk.
Les også: Slik stemmer norske forskere
– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?
Marianne Aasen svarer på Forskerforums spørsmål.
– Alle forstår at vi bygger landet og framtida på kunnskap, det er ingen uenighet mellom partiene om det. Men hvordan dette skal oppnås på best mulig måte, har vi ulikt syn på. Arbeiderpartiet er mer opptatt av bredde, og å sikre grunnlaget for gode utdanninger og en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og gode utdanninger. Høyre/Frp-regjeringen synes å tro på en automatikk om at ved å ha flere verdensledende miljøer, blir hele sektoren bedre. Vi må ta inn over oss at Norge er at lite land og at det aller meste av forskningsfronten skjer i andre land. Norges store utfordring er å ta i bruk kunnskapen som utvikles, i utdanningene, i næringslivet, i kommunene, i fylkene og i staten. Elever og studenter skal bli møtt med oppdatert kunnskap. Universitet og høyskoler bør dessuten få en mye sterkere rolle i å videreutdanne den voksne befolkningen. Alle må lære mer, hele livet. Kunnskapsproduksjonen går svært raskt og det er krevende å følge med på den, men helt nødvendig. Da må vi løfte kvaliteten alle steder. Kanskje særlig innen profesjonsutdanningene. Jeg vil for eksempel at alle sykepleiere lærere og ingeniører og alle andre profesjonsutdannende skal møte topp oppdaterte fagmiljøer i hele Norge. Så er ikke tilfellet i dag med Høyre i Kunnskapsdepartementet. Ap mener at innsatsen knyttet til det å fremme god utdanningskvalitet skal være like sterk som på forskning.
– Vi har også ved flere tilfeller tatt opp saker om akademisk frihet i denne perioden, og vi ser vi med bekymring på at flere statsråder fra Høyre- og Frp-regjeringen har forsøkt å styre forskningen eller forskningens resultater.
Les også: Kritiserer Per Sandbergs syn på forskning
– Vi mener det er viktig å hegne om den akademiske friheten som et grunnleggende prinsipp for vitenskapelig arbeid, og vi legger som grunnleggende prinsipp at forskning og utvikling skal være utført av uavhengige forskningsmiljøer og være basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier. Noe annet kan utfordre den akademiske friheten og forskningens uavhengighet og pålitelighet.
– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia?
– Ja. Vi vil endre lov om statens ansatte for å forhindre midlertidighet, i tråd med forslaget som partene i arbeidslivet har utarbeidet. Det er viktig å gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei ved å ha en aktiv likestillingspolitikk og redusere bruk av midlertidige ansettelser. Vi mener det er gjort for lite for å legge til rette for å jobbe som forsker, særlig gjelder det en svak innsats mot den høye andelen midlertidighet i akademia. Også forskere blir bedre om de lever forutsigbare liv for seg og familien sin. Arbeiderpartiet vil jobbe for et akademia hvor midlertidigheten er nede på nivå med øvrig arbeidsliv, og hvor de faste jobbene er mest mulig likt fordelt mellom kjønnene. Da er det også viktig at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har klare forventinger og gir tydelige styringssignaler om lav bruk av midlertidighet – særlig mot de institusjonene som i dag ligger betydelig over andre hva gjelder midlertidighet. Temaet må også være oppe til stadig diskusjon i og mellom utdanningsinstitusjonene og myndighetene.
– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?
– Høyre- og Frp-regjeringen har snakket en del om forventinger til forskningskvalitet, men utdanningskvaliteten sparte de til oppløpet av regjeringsperioden. Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning var en av de siste sakene vi behandlet i juni i år, selv om det lå et vedtak helt tilbake i det forrige stortinget om at den skulle lages. Stoltenberg 2-regjeringen vedtok at vi skulle ha langtidsplaner i høyere utdanning og forskning, men da Høyre/Frp leverte den første planen ble utdanning avspist med knappe én og en halv side. Det manglet også en opptrappingsplaner for antall studieplasser, noe som ikke er så rart når man ser hvor få studieplasser regjeringen har opprettet. Høyre/Frp-regjeringen har også helt droppet en forpliktende og forutsigbar plan for bygg og infrastruktur. Dette er ikke godt nok, og det gir et tydelig signal om at forskningsoppdraget er viktigere en utdanning av studentene. Dette er et signal Arbeiderpartiet går til valg på å endre.
Les også: Slik vil regjeringen gi studentene et bedre tilbud
– Derfor går vi til valg på en offensiv kunnskapspolitikk der vi både vil satse på utdanningskvalitet, gi flere studenter mulighet til å studere, sikre at høyere utdanning er uten studieavgifter både for norske og internasjonale studenter, legge frem en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur og gjøre dette til en del av langtidsplanen, sikre den akademiske friheten og knytte arbeidslivet og akademia tettere sammen for å bedre utdanningskvaliteten. Vi vil også bedre studentøkonomien ved å bygge 3000 studentboliger årlig, i tillegg til å fullføre opptrappingen mot 11. måneders studiestøtte.
– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag ? Hvordan bør fordelingen fordelingen være?
– Vi har støttet hoveddelene i nytt finansieringssystem i Stortinget, men har tro på at utviklingsavtaler skal brukes mer aktivt. Det resultatbaserte systemet har både positive og negative sider. Det har økt publiseringene kraftig, men samtidig hatt liten effekt på studentfrafall og studiekvalitet, derfor er vi åpne for andre og mer treffsikre måter å finansiere sektoren på. Om det viser seg å være vellykket er mer bruk av utviklingsavtaler som erstatning for resultatbaserte finansiering noe vi vil vurdere.
Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge
– Endringer i universitets- og høyskoleloven har gitt en ny dynamikk i sektoren, og ført til et større sprik i forventningene til institusjonene. Med den bakgrunn må vi også ha en politikk som tar hensyn til at lærestedene er forskjellige, og som sikrer utviklingsmuligheter for alle i tråd med institusjonenes faglige profil og ambisjoner. Særlig viktig er det å legge til rette for en finansiering som fremmer kvalitet i bredden av sektoren og samtidig utvikler noen miljøer i verdenstoppen.
– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?
– Vi har gjennom hele stortingsperioden lagt vekt på å også styrke profesjonsforskningen, og har foreslått både eget forskningsprogram og flere rekrutteringsstillinger som skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Vi har også en satsing på IKT-forskning i våre alternative budsjetter som blir viktig å gjennomføre i regjering – her er det store, udekte forsknings- og utviklingsbehov i norsk arbeidsliv.
– Vi mener også at vi bør tenke enda lengre innen forskningspolitikken enn vi tidligere har gjort. Vi har mange dyktige forskere i Norge, og noen av dem er verdensledende, vi trenger ordninger som går enda lenger enn 10 år, slik blant andre Edvard Moser og Nils Christian Stenseth har påpekt. En av utfordringene nå er å finne finansieringsmodeller som kan videreføre de beste av disse sentrene. Langsiktighet er viktig når det skal bygges verdensledende miljøer av høy kvalitet, og da blir selv 10 år ikke lenge nok. Det kan gjøres innenfor universitetene eller utenfor. Temaer som Alzheimer innen helse, IKT-sikkerhet innen realfag og forskning på trygdeordninger og velferdsforskning utpeker seg som områder det bør satse mer og enda mer langsiktig på. Vi foreslår i nytt partiprogram blant annet å etablere et eget forskingsprogram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan vi organiserer og finansierer gode kommunale tjenester.
Les også: – Ikke uvanlig at en forsker er midlertidig ansatt i 10–15 år
– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?
– Arbeiderpartiet vil videreføre og forsterke satsningen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer og etablere nye forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklyngene på disse områdene. Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Vi mener at Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende kompetanse innenfor områder der vi har særlige fortrinn, og som er viktige for oss.
– Vi skal selvfølgelig ta del i den store dugnaden med å forske oss fram til økt kunnskap. Det trenger verden, særlig innen de store samfunnsutfordringene. Dessuten har vi store statsbudsjett takket være høy skatteevne og et petroleumsfond som gir oss handlingsrom. Sentere for fremragende forskning er en suksess (SFF), det vil vi fortsatt satse på. En av utfordringene nå er å finne finansieringsmodeller som kan videreføre de beste av disse sentrene. Langsiktighet er viktig når det skal bygges verdensledende miljøer av høy kvalitet, og da blir selv 10 år ikke lenge nok. Derfor vil vi utvikle ordninger som ivaretar og videreutvikler fremragende vitenskapelige miljøer i verdensklasse, ut over ordningens 10-årige sykluser. Vi vil også jobbe systematisk for bedre samordning av forskningspolitikken på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner og næringer.
– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?
– Som hovedregel skal institusjonene ha strategisk handlingsrom til å kunne gjøre egne satsinger og utvikle studietilbudene ut i fra sin faglige profil. Men Arbeiderpartiet mener også det trengs en langt kraftigere satsing på studieplasser enn det Høyre/FrP-regjeringen har vist denne perioden. Søkertallene til høyere utdanning har gått opp med hele 2,7 prosent på landsbasis, i følge tall fra Samordna opptak, og i sommer stod hele 23 387 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Antall søkere som avvises har også økt med nesten 10 000 totalt siden 2013.
– Samtidig opplever Norge høy arbeidsledighet, og det er spesielt vanskelig for unge arbeidstakere. Flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og for samfunnet til å komme styrket ut av den vanskelige situasjonen mange opplever. Vi har foreslått 3000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Av disse skal 1000 øremerkes studier i IKT og teknologi grunnet det store behovet for IKT-kompetanse i arbeidslivet. I regjering kommer vi til å fortsette å prioritere flere studieplasser innen områder som er strategisk viktig for norsk arbeidsliv, slik at flere får muligheten til å studere, og for at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.
– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode?
– Ja. Arbeiderpartiet mener at høyere utdanning skal være uten studieavgifter, og vi har flere ganger i denne stortingsperioden stoppet Høyre/FrP-regjeringens forslag om å innføre skolepenger i Norge.
– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?
– Det må settes inn et krafttak for å nå ambisjonene fra kvalitetsreformen om økt læringsutbytte og bedre tilpasning til arbeidslivet for å nå målet om lavere frafall. Organiseringen av studiene, oppfølgingen av studentene og de vitenskapelige ansattes muligheter til å utvikle undervisningskompetansen sin bør forbedres mange steder. Økt studentinvolvering, i forskningsaktivitetene ved institusjonen, tilpassede vurderingsformer og godt organiserte og gjennomtenkte studieprogrammer er også avgjørende.
– Nå har Stortinget vedtatt det skal stilles krav til kompetanse og undervisningserfaring ved ansettelser i alle faglige stillinger. Dessuten skal det innføres meritteringssystem for undervisning, og det er på høy tid at undervisningskompetanse og skal telle ved ansettelser. Dette er et konkret og viktig tiltak som Arbeiderpartiet har forventinger til at vil gi økt læringsutbytte og bidra til bedre gjennomføring. Også digitalisering og bruk av teknologi også i undervisningen på universitet og høyskoler vil trolig bedre læringsutbyttet om det tas i bruk på rett måte.
– Vi mener også det må jobbes mer målrettet med studentrekruttering, forbedre opptaksmåtene og i større grad vektlegge på studentenes mulighet til å lykkes i utdanning og arbeidsliv når studiene planlegges og organiseres. En del studenter møter svært høye forventinger om stor studieinnsats fra dag en. Andre opplever dessverre få forventninger og at mye av studiene må gjøres i form av selvstudier. Arbeiderpartiet mener dette er et problem og at alle studenter bør bli møtt av høye forventninger og krav, samt tettere oppfølging og veiledning. Det er institusjonenes eget ansvar for å utvikle en kvalitetskultur, men det trengs også klare politiske føringer på dette arbeidet.
– Mange studier har også mye å hente på å gjøre seg mer relevante for arbeidslivet, og vi mener at de fleste fag har mye å hente på å tilby studentoppgaver, utplassering eller praksis i nært samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Her er skottene mellom utdanning og arbeidsliv for høye. Mange arbeidsgivere, inkludert offentlig sektor, har et stort potensiale på dette området. Det er i arbeidsgiveres egeninteresse å øke det faglige utbyttet for studenter i praksis, fordi de på sikt vil få mer kompetente arbeidstakere. Studenter vil også lære mer gjennom å få bruke faget sitt i praksis. Derfor går Arbeiderpartiet til valg på å stimulere til mer praksis og kontakt med arbeidslivet underveis i studiene.
Les flere av våre valgsaker:
SV: Vil avvikle tellekantene for forskning
Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
Høyre: Vil ha mer konkurranse om forskningspengene
MDG: -De eneste som tar konsekvensene av forskningen på alvor
Venstre: – Forskningen bør være mest mulig fri
Senterpartiet: Sier nei til mer konkurranse
KrF: Etikkundervisning og studieplasser i distriktene
