Av Mette Sønderskov, postdoktor, Ulla Higdem, professor, begge ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring, Høgskolen i Innlandet, og Marius Johannessen, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
Publisert 26. november 2024 kl. 09:27
Det er store forventninger om at universiteter og høgskoler skal bidra til å finne nye løsninger på komplekse samfunnsutfordringer. Dette skal gjerne skje i samarbeid med andre offentlige organisasjoner og næringslivet. Slike samarbeid kan imidlertid bringe med seg adskillige dilemmaer for alle involverte. Spesielt når forskningens uavhengighet møter næringslivets kommersielle mål, noe vi selv nylig opplevde.
Vi er tre forskere som deltok i et innovasjonsprosjekt med en norsk minigründerbedrift. Målet var å utvikle et konsept med tilhørende teknologiske verktøy, blant annet i form av en mobilapplikasjon, for å styrke demokratideltakelse og medborgerskap blant unge i Norge. Appen skulle brukes til å skape mer dialog mellom innbyggere og beslutningstakere. Et pilotprosjekt hadde vist lovende resultater, og i 2020 fikk bedriften finansiering fra Norges forskningsråd til å gjennomføre et innovasjonsprosjekt i næringslivet.
Vi forskere skulle utforske i hvilken grad konseptet faktisk ville kunne styrke demokratiet, samt avdekke eventuelle barrierer. Konseptet skulle testes ut i samarbeid med kommunestyrer og ungdomsråd i fem kommuner og sammen med elevråd på fem skoler.
Det spesielle med prosjektet var at det overordnede målet var å styrke demokratiet, samtidig som forskningens resultater også skulle anvendes i forretningsøyemed. Vi var derfor fra starten av klar over at prosjektet innebar spenninger mellom «kritisk forskning» og gründerbedriftens «behov for gode resultater».
For en gründerbedrift er det selvfølgelig viktig at markedet vil kjøpe det som utvikles. Bedriften selv mente at sentrale myndigheter nok ville være villige til å kjøpe opp eller samarbeide med dem, hvis de bare lyktes med konseptet.
Vi erfarte imidlertid at vi hadde tatt for lett på behovet for en felles forståelse av sentrale begreper som «demokrati» og «medvirkning». Dette førte til en grunnleggende utfordring i prosjektet. For det viste seg å være ulikheter mellom hva vi som forskere mente skulle til for at konseptet overhodet kunne beskrives som et demokratisk dialogverktøy, og det gründerbedriften anså som tilstrekkelig for å tilfredsstille dette kravet.
Vår tilbakeføring av kunnskap om konseptets begrensninger resulterte ikke i videreutvikling fra gründervirksomhetens side, eller behovet for et universelt utformet konsept. Dette kom ikke på plass av rent økonomiske grunner.
’Forskerspråket’ ble en motsetning til ‘salgsspråket’
Vi erfarte også at «forskerspråket» ble en motsetning til «salgsspråket». Når de snakket om metoder, var det eksempelvis i betydningen «metoder for å bruke konseptet». Dessuten var det nødvendig å stadig minne om hva forskningen skulle bidra med, hvordan forskning fungerer, og hva forskningsetiske vurderinger innebærer, der ulikhetene mellom forskning og business kan være stor.
Ettersom prosjektet utviklet seg, endret konseptet seg, mens prosjektbeskrivelsen og forskningen forble den samme. Overgangen fra et lite pilotprosjekt til et større innovasjonsprosjekt med fastlagte arbeidspakker og mål skapte utfordringer for gründerbedriften. I tillegg trengte de mer kapital, noe som førte til at de brukte mye tid på å lete etter alternative finansieringsmuligheter i stedet for å fokusere på forskningsprosjektet og aktiviteten der.
Mens forskning tar tid, hadde bedriften behov for raske resultater. I samarbeidet med gründerbedriften ble vi trukket inn i annen akkvisisjonsvirksomhet. Gründerbedriften brukte begreper som utviklingsprosjekt, forskningsprosjekt og innovasjonsprosjekt om hverandre og solgte inn prosjektene sine ved å benytte forskerne som reklame for å få frem at konseptet var forskningsbasert og solid, og at arbeidet som ble gjort, var «forskningsmessig godkjent».
Bedriften brukte med andre ord forskningsprosjektet til å markedsføre seg. Uten at vi forskere ble konsultert, ble vårt arbeid brukt som salgsargumenter for å få andre aktører med i et samarbeid.
Vi visste ikke hvordan vi skulle forholde oss til dette. Vi hadde ikke reflektert over bedriftens behov for akkvisisjon og kapital, og bedriften hadde ikke reflektert over forholdet mellom forskningsprosjektet og forretningsvirksomheten. Dette illustrerte tydelig mangelen på tilstrekkelig gjensidig forståelse og rolleavklaringer i prosjektet.
Pandemien skapte ytterligere komplikasjoner for prosjektet. Gjentatte nedstengninger førte til forsinkelser, noe som igjen svekket gründerbedriftens økonomi. Til slutt måtte de permittere seg selv.
Da samfunnet åpnet opp og prosjektet kom i gang igjen for fullt, opererte bedriften autonomt og rådførte seg ikke med oss forskere om nye vendinger som de valgte å ta underveis.
Bedriften brukte med andre ord forskningsprosjektet til å markedsføre seg
Forståelsen av forskerbidragene var krevende, også mellom gründerne i bedriften. En av dem mente at det viktigste med forskernes bidrag var å få en ren evaluering uten noen utviklings- eller innovasjonskomponenter i prosjektsamarbeidet. For oss var dette utgangspunktet utfordrende fordi bedriften da ville være avhengig av positive resultater for den videre kommersialiseringen.
Til slutt fikk prosjektet en tragisk vending da en av gründerne ble syk og gikk bort. Dette førte til at prosjektet ble avsluttet, og selskapet meldte oppbud. For oss forskere ble dette en påminnelse om hvor hardt gründere kan kjempe for å klare seg økonomisk, samtidig som forskningen går sin langsomme gang.
Erfaringene våre fra dette prosjektet har lært oss viktigheten av å ha klare rolleavklaringer fra starten av i slike innovasjonssamarbeid. Det må skapes en felles forståelse av hva både forskning og forretningsvirksomhet innebærer, og det må være gjensidig respekt for begge parters behov.
For å lykkes med tverrsektorielle innovasjonsprosjekter som dette må både forskere og næringslivet være villige til å lære av hverandre og utvikle et felles språk. Vi hadde trengt en gjensidig opplæring av hverandre før prosjektet startet for fullt. Dette er viktig for å kunne navigere i spenningen mellom uavhengig forskning og kommersielle interesser uten at det ene går på bekostning av det andre.
