Av Julia Loge
Publisert 12. april 2019 kl. 14:43
– Norske forskningsmiljøer må samarbeide internasjonalt for å ta del i banebrytende forskning som kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Men for noen av våre mest konkurransedyktige institutter koster det også en del å være med. Med denne endringen blir det lettere å satse på europeisk samarbeid, sier Nybø i en pressemelding.
STIM-EU er en finansieringsordning for forskningsinstitutter som deltar i Horisont 2020. Nå endrer forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) ordningen for å bidra til at flere institutter kan delta mer i det europeiske samarbeidet.
Det er bare fire år siden Kunnskapsdepartementet økte støtten, fra en fast ramme til en tredel av tilslaget. Da var forskningsinstiuttene svært fornøyde, men siden har det blitt et krav å få dekket hele kostnaden.
Følgende institutter kan få økt støtte: * Møreforsking * NGI * SINTEF energi * Norsk regnesentral * NORCE * SINTEF AS * SINTEF Ocean * NIVA * CICERO * Nordlandsforskning * Frisch * IFE * SNF * NINA * NORSAR * NERSC * Veterinærinstituttet Kilde: Kunnskapsdepartementet
Det er om lag 20 institutter som kan få økt støtte, blant dem er tunge aktører som SINTEF, NORCE og Cicero.
Hvis man tar SINTEF AS som eksempel, får man et godt inntrykk av hva endringen vi si i praksis. SINTEF er den norske aktøren med størst EU-deltakelse og hadde i 2018 en samlet tildeling på omtrent 305 millioner kroner fra Horisont 2020. Dette utløste 110 millioner kroner i støtte fra STIM-EU. Med de nye støttesatsene vil et tilsvarende prosjekttilfang i 2019 bety 42 millioner kroner mer i støtte fra ordningen, ifølge regjeringen.
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF er svært glad for endringen. Hun sier at de nå kan satse sterkere på EU-forskning.
– Dette er en svært god nyhet for norsk forskning generelt og for instituttene spesielt. Fra å regne på hvor mange prosjekter vi har råd til å delta i, kan vi nå søke alle viktige utlysninger i EUs rammeprogram. Og det kommer vi til å gjøre, sier hun i en pressemelding.
– Vi vet at instituttsektoren er rask til å områ seg, derfor tror vi denne omleggingen vil bidra til at flere institutter lager gode søknader om EU-midler allerede i år. Instituttsektoren er dessuten god på å få med seg næringslivet i EU-prosjekter. Derfor håper vi dette også vil gjøre at næringslivet deltar enda mer, sier Nybø.
I første omgang er omleggingen av STIM-EU en prøveordning ut 2019 og 2020. Så vil regjeringen vurdere hvilke virkemidler som fungerer best for å stimulere til europeisk samarbeid, i forbindelse med Norges eventuelle deltakelse i det neste rammeprogrammet, Horisont Europa.
